Ehsan og Elena har nettopp flyttet inn i en ny leilighet i Midtown East, og her om dagen inviterte de meg på middag. Ehsan og jeg kjenner hverandre fra Sverige, hvor vi gikk i samme klasse på universitetet, så før maten ble det selvfølgelig servert svenske spesialiteter fra Ikea. Det er litt vilt å tenke på at vi allerede har kjent hverandre i 14 år, men jeg er veldig glad for at vi har holdt kontakten.
Elena hadde laget en nydelig suppe til forrett og innbakte biffer til hovedrett. Jeg hadde vært innom Supermoon Bakehouse og kjøpt en eske med forskjellige kaker, som vi spiste til dessert.
Den fjerde middagsgjesten var en av Ehsans gamle venner, og stakkaren hadde fått matforgiftning etter å ha spist dårlig laks dagen før. Under middagen løp han derfor i skytteltrafikk mellom spisebordet og badet, og flere ganger var jeg redd for at han skulle kaste opp i suppen. Han var likevel standhaftig nok til å bli gjennom hele middagen, og til og med delta i en ganske avansert samtale om internasjonale lån og hvordan man kan forhindre hvitvasking av penger på tvers av landegrenser. Tunge temaer for et middagsselskap, og mitt bidrag var da også ganske beskjedent. Det er alltid spennende å lære noe nytt, så jeg lyttet oppmerksomt helt til jeg klarte å styre samtalen over på tryggere territorium for min del. Nå synes jeg vi snakker om croissant toast i stedet.
