Mitzie Mee Blogg

Danmark: Ved Kanalen i Fredericia – en nordisk bistro med utsikt

by Mitzie Mee - Sanne

Ved Kanalen, Nordic bistro in Fredericia

Forrige helg var jeg ute og spiste på Ved Kanalen sammen med foreldrene mine og søsteren min Trine. Det var mitt første besøk siden restauranten skiftet navn og konsept. Stedet het tidligere Ene, og Steve og jeg spiste der for noen år siden. Den gangen var maten virkelig god og helt på nivå med noen av de bedre restaurantene jeg har besøkt i utlandet, så jeg var naturligvis spent på å se hvordan den nye versjonen av restauranten ville være.

Folkene bak Ved Kanalen er stort sett de samme som før, men konseptet er endret fra gourmetrestaurant til nordisk bistro. Ambisjonsnivået på kjøkkenet er fortsatt tydelig, men formatet er mer avslappet og tilgjengelig. I praksis betyr det også at prisene er noe lavere.

På dagtid serverer de smørrebrød og ulike lunsjretter, mens kveldskortet fokuserer på moderne nordisk matlaging med sesongens råvarer.

Beliggenheten er virkelig flott, helt nede ved kanalen, og de store vindusflatene ut mot vannet gjør restauranten lys og åpen. Vi var heldige og fikk et bord helt ved vinduet, så vi kunne nyte utsikten mens vi spiste.

Det var godt med folk i restauranten den kvelden, og det var tydelig at de ansatte hadde mye å gjøre. Det var litt ventetid i starten av måltidet, men da den første travelheten hadde lagt seg, ble også servicen bedre, og de ansatte tok seg tid til å snakke med oss om både maten og det nye konseptet. Det ga kvelden et hyggelig og personlig preg.

Kveldskortet er delt inn i snacks, forretter, hovedretter og desserter. Moren min hoppet over forretten og bestilte i stedet fritert grønnkål fra snackmenyen. Den var fint sprø, men smaken var litt tam. Et lite dryss av saltet fra bordet ga den mer karakter. Jeg hadde egentlig sett meg ut det sprø fiskeskinnet som også sto på snackmenyen, men det var dessverre allerede utsolgt tidligere på dagen.

Til forrett fikk jeg derfor en pastinakk carpaccio servert med en lett syrlig salat og revet Vesterhavsost. En enkel rett, men veldig fint balansert og nok min favoritt den kvelden. Trine og faren min bestilte begge rørt bifftartar som var godt laget og uten at krydderne tok over. Porsjonene på forrettene var passe store og lot det være god plass til både hovedrett og dessert.

Til hovedrett fikk jeg moules frites med hvitvin, fløte og urter. Noe av det beste med moules frites er etter min mening den kraftige suppen som blåskjellene blir tilberedt i, særlig når den smaker så godt som her. Blåskjellene ble servert med pommes frites, men jeg savnet noe å dyppe i suppen med, så jeg bestilte brød ved siden av. Brødet var grillet og ble servert med rikelig med pisket urtesmør.

Trine hadde bestilt fish and chips, som også viste seg å være et veldig godt valg. Fisken var sprø og gyllen og ble servert med en stor porsjon virkelig gode pommes frites og mushy peas ved siden av. Og apropos pommes frites, så var de så gode at foreldrene mine flere ganger strakte seg over bordet for å stjele noen fra både min og Trines tallerken.

Foreldrene mine bestilte begge smørbakt hvit fisk. Jeg tror det var hyse den kvelden, men vi fikk ikke spurt. Det var en elegant rett, pent anrettet på en base av to forskjellige rotgrønnsakspuréer.

Til dessert fikk jeg havtorn crumble. Den syrlige smaken fra havtornen passet veldig godt sammen med den søte crumblen og pisket krem, selv om jeg personlig kanskje ville foretrukket vaniljeis i stedet for krem. Faren min fikk en dessert med hjemmelaget is med en lett krydret smak, muligens lakris, men vi fikk ikke spurt hva slags smak isen faktisk hadde. Trine bestilte ostetallerkenen med fire forskjellige oster og sprø chips av dansk rugbrød, og det var mer enn nok til at vi andre også fikk smake.

Fredericia har lenge ligget litt bak Kolding og Vejle når det gjelder restauranter, så det er alltid hyggelig når det dukker opp et sted som tør å sikte litt høyere. Jeg synes Ved Kanalens nye nordiske bistrokonsept treffer en veldig fin balanse. Ambisiøst uten å være pretensiøst, og med et prisnivå der de fleste kan være med. Klarer de å holde nivået, er dette et sted jeg gjerne kommer tilbake til igjen og igjen, og jeg håper virkelig at Ved Kanalen blir her i mange år fremover.

Hvis du er i Fredericia og har lyst på moderne nordisk mat, men ikke helt er klar for en Michelinopplevelse hos Ti Trin Ned, er Ved Kanalen et veldig godt valg. Og med utsikten til kanalen rett utenfor vinduet er det også et utrolig hyggelig sted å tilbringe en kveld.

Ved Kanalen, Kongensgade 150, 7000 Fredericia, Denmark

mars 10, 2026

Asano – Et nytt og spennende cafekonsept i New York

by Mitzie Mee - Sanne

New York City: Asano: A Really Cool Cafe Concept You Should Know About

I forrige uke stakk Steve og jeg innom Asano, et nytt cafekonsept som stille og rolig har begynt å få fotfeste i New York. Vi var invitert av grunnleggeren Kate Kaneko for å ta en nærmere titt på konseptet. Kate var dessverre ikke der den morgenen, men vi kom i prat med noen av de ansatte og fikk en veldig hyggelig formiddag i cafeen.

Vi besøkte Asano-cafeen inne på The Noortwyck på Bleecker Street, og allerede på avstand fikk vi øye på den klare oransje noren som hang utenfor. En noren er det tradisjonelle stoffgardinet man ofte ser ved inngangen til restauranter og butikker i Japan, og det ga et lite hint om Asanos japanske inspirasjon.

Jeg bestilte en Strawberry Matcha, mens Steve valgte en Banoffee Latte. Begge deler var veldig gode. Man kunne med en gang smake at de bruker matcha av høy kvalitet. Den hadde den rene, myke smaken som god matcha skal ha, helt uten bitterhet.

Asano har nylig begynt å servere onigiri, noe som gjorde meg ekstra glad, for jeg elsker onigiri, en trekantet risbolle. En av variantene den dagen var med umeboshi, en type syltet japansk plomme som smaker syrlig og salt. Det er en ganske markant smak og nok ikke for alle, men jeg elsker umeboshi og syntes den smakte veldig godt.

Steve fikk en Orange Olive Oil muffin som også var veldig god. Den hadde en lett sprø skorpe og var saftig inni med masse frisk appelsinsmak.

Kakene og de søte bakverkene hos Asano kommer fra små håndverksbakerier som Asano samarbeider med, og produktene lages spesielt for dem. Utvalget er ikke stort, men det føles gjennomtenkt og litt annerledes enn det man vanligvis finner i en kaffebar.

Etter besøket snakket jeg med Kate på telefon om konseptet. Kate er halvt japansk, og man merker tydelig den japanske inspirasjonen i cafeen, fra den oransje noren utenfor til de ulike kakene og utvalget av både kalde og varme drikker.

Kate fortalte at ideen til Asano oppsto ut fra en enkel observasjon. Mange restauranter har vakre lokaler som står tomme store deler av formiddagen og den tidlige ettermiddagen. Med Asano blir restaurantene forvandlet til cafeer i noen timer hver dag. Konseptet er enkelt, men ganske genialt. I stedet for å åpne egne cafelokaler flytter Asano inn i restauranter som ellers bare har åpent om kvelden. Det er en fordel for restaurantene som får liv i lokalene i de stille timene, og det er også en fordel for gjestene som kan nyte kaffen i langt hyggeligere omgivelser enn i den klassiske grab and go kaffebaren.

Det finnes til og med en praktisk fordel når det gjelder kaffen. Espressomaskinen tilhører restauranten, og Kate fortalte at espressomaskiner fungerer best når de brukes jevnlig. Når det brygges espresso hele formiddagen holder det maskinen i topp stand, og det gir bedre kaffe for gjestene, både i cafeen og i restauranten.

Asano er allerede i gang med å utvide, og flere cafeer er på vei. Det er et virkelig sterkt konsept, og jeg skulle gjerne sett de oransje noren dukke opp flere steder i byen. Så hvis du går nedover Bleecker Street, så husk å se etter den oransje noren utenfor The Noortwyck. Har du tid må du love meg å ta turen innom. Der venter virkelig god kaffe, fremragende matcha og et skikkelig godt utvalg av bakverk.

Asano at The Noortwyck, 289 Bleecker St, New York, NY 10014, United States

mars 8, 2026

Plantation Urban Resort & Spa – Et nydelig hotell i Phnom Penh

by Mitzie Mee - Sanne

Plantation Urban Resort & Spa - My Favorite Hotel in Phnom Penh

Plantation Urban Resort & Spa er et av mine absolutte favoritthoteller, ikke bare i Phnom Penh, men i hele verden. Hotellet ligger svært sentralt, i gangavstand til blant annet National Museum og Royal Palace, men idet du går gjennom resepsjonen og ut i den tropiske gårdsplassen med det store bassenget i midten, føles det som å tre inn i en helt annen verden.

Plantation er et boutiquehotell, men det handler ikke om prangende luksus. Rommene er enkle, men stilfullt innredet. Du har det du trenger, og alt er pent og ordentlig. Sengene er komfortable, det er aircondition, skrivebord og stabil wi fi. Produktene på badet er gode, med body lotion, sjampo og såpe.

Da jeg sjekket inn sist, fikk jeg et rom med to enkeltsenger i første etasje og en liten terrasse foran. Det var egentlig helt fint, og beliggenheten var veldig god. Dessverre holdt de på å pusse opp rommene rett overfor, og det bråkte en del. Det hadde jeg ikke lyst til å høre på, så jeg gikk ned i resepsjonen og spurte om det var mulig å bytte rom. Heldigvis var det det.

Jeg fikk et nytt rom i en annen bygning, litt lenger opp, antakelig i andre etasje. Her hadde jeg en liten, veldig koselig balkong, og om kvelden, når varmen la seg, var det utrolig fint å sitte der ute.

Hele hotellområdet er grønt og frodig, med store planter og små stier rundt bassenget som ligger midt på området. Phnom Penh kan være hektisk og støyende, så det føles ekstra godt å kunne trekke seg tilbake til denne lille, grønne oasen etter en lang dag ute i byen.

Frokosten er inkludert i prisen og er virkelig god, og står du tidlig opp, kan du sikre deg et av bordene ved bassenget. Det er fersk frukt, juice, yoghurt og müsli, en omelettstasjon og ulike salater, brød og kaker. En av dagene var det caneléer, som var overraskende gode, og mandelcroissanter med rikelig fyll.

Prismessig ligger Plantation fortsatt i den fornuftige enden, særlig hvis du bestiller i god tid. Du får ikke overdådig luksus, men du får ro, vakre grønne omgivelser og en beliggenhet som gjør det enkelt å utforske byen. Et fantastisk hotell midt i Phnom Penh.

Plantation Urban Resort & Spa - Et nydelig hotell i Phnom Penh

Plantation Urban Resort & Spa er et av mine førstevalg når det gjelder hoteller i Phnom Penh. Hotellet ligger sentralt, i gangavstand til Nasjonalmuseet og Det kongelige palasset, men så snart man trer inn i den grønne gårdsplassen med bassenget i midten, føles byen langt unna. Rommene er enkle og fine, frokosten er virkelig god, og hele stedet oser av ro. En liten grønn oase midt i det hele.

Bestill her

Affiliate link: Jeg kan motta en liten provisjon hvis du gjør en bestilling, uten at det koster deg noe ekstra.

Plantation Urban Resort & Spa, រាជធានី, 28 Samdach Preah Thoamak Lekhet Ouk St. (184), Phnom Penh 12206, Cambodia

mars 2, 2026

Lunsj hos Molini’s – Vårt siste måltid i Puerto Rico

by Mitzie Mee - Sanne

Lunch at Molini’s - Our last meal in Puerto Rico

Etter å ha tilbrakt formiddagen på Ocean Park Beach fant vi en liten, koselig familiedrevet restaurant, Molini’s, hvor vi spiste lunsj. Menyen hang håndskrevet i en ramme på veggen, og eieren kom selv bort til bordet og gikk gjennom alle rettene med oss. Han snakket med den rolige selvfølgeligheten man bare har når man virkelig står inne for det man serverer.

Vi var nysgjerrige på Gandinga guisada, men her stoppet eieren oss vennlig, men bestemt. Gandinga er en tradisjonell gryterett laget av innmat, som regel lever og hjerte, skåret i små terninger og kokt i en krydret saus med sofrito og poteter. Det er rustikk mat med tydelig smak og røtter i en matkultur der hele dyret tas i bruk. Eieren fortalte at det var en av hans favorittretter, men hvis vi ikke var glad i innmat, burde vi velge noe annet. Steve er ikke spesielt begeistret for lever, så vi satte pris på ærligheten og gikk videre på menyen.

Vi endte med å bestille Sancocho, en fyldig puertoricansk suppe med kjøtt, grønnsaker og mais som hadde fått stå og småkoke lenge. Smaken var dyp og avrundet, og den mettet som en stor, varm klem.

Vi bestilte også Arroz con Pollo med de karakteristiske gule risene man ser overalt på øya. Fargen kommer som oftest fra annatto, også kalt achiote, små frø som trekkes i olje og gir både den varme, gyldne fargen og en mild, lett nøtteaktig smak. Risen var virkelig god og hadde også smak av sofrito, den aromatiske basen av løk, hvitløk, paprika og urter som danner grunnlaget for så mange puertoricanske retter. På tallerkenen lå det også stekte plantains og en stor skive fra en moden avocado.

Ved siden av fikk vi en liten skål med bønner som nesten stjal hele oppmerksomheten, i hvert fall for min del. Smaken var intens og kompleks, og igjen var det sofrito som ga retten dybde. Det er fascinerende hvor mye karakter en så enkel rett kan få når den lages ordentlig. Helt seriøst noen av de beste bønnene jeg har smakt.

Porsjonene var store, og vi skulle videre til flyplassen, så vi hoppet over dessert. Kort tid etter satt vi i en taxi på vei mot flyplassen, med smaken av gule ris, sofrito og stekte plantains som siste minne. Det var en verdig og svært velsmakende måte å si farvel til Puerto Rico på.

Molini’s, 1859 Puerto Rico, 1857 C. Loíza, San Juan, 00911, Puerto Rico

mars 1, 2026

Phnom Penh: Grillet kylling på Boat Noodle Restaurant

by Mitzie Mee - Sanne

Phnom Penh: Grilled Chicken at Boat Noodle Restaurant

Boat Noodle Restaurant ligger på et gatehjørne i Street 63 i BKK1. Utenfor står grillen, og kyllingene snurrer over kullene. Den gode duften sprer seg utover fortauet og gjør det nesten umulig å bare gå forbi. Det var den grillede kyllingen som lokket meg inn første gang, og det er den som får meg til å komme tilbake.

Menyen er delt i to. En thailandsk del med klassikere som tom yum kung, som tam og selvfølgelig boat noodles, og en khmer-del med tradisjonelle kambodsjanske retter. Det er en fin kombinasjon, og det finnes noe for de fleste. Boat noodles, som har gitt navn til restauranten, er helt greie, men det er sjelden dem jeg bestiller. For meg handler det om kyllingen.

Den grillede kyllingen koster bare et par dollar, og den smaker fantastisk. Kjøttet er mørt og saftig, skinnet er sprøtt, og den serveres med en smakfull saus med hvitløk og chili som man dypper kjøttet i. Saucen minner meg litt om den Kanarys mor lager, og den passer også veldig godt sammen med sticky rice, som jeg pleier å bestille ved siden av.

Jeg drikker nesten alltid lime soda når jeg spiser ute i Phnom Penh. Ferskpresset lime, litt sukkersirup og kullsyrevann som man blander selv, slik at smaken blir akkurat slik man vil ha den. Det er en perfekt drikk i varmen og passer spesielt godt til den grillede kyllingen.

Er jeg ekstra sulten, bestiller jeg gjerne en salat ved siden av. Ofte holder det likevel med et stykke kylling og en porsjon ris før jeg er god og mett. Et skikkelig godt måltid til en hyggelig pris.

Jeg har kommet dit et par ganger og oppdaget at grillen var slukket og kullene kalde, eller at de allerede var utsolgt for dagen. Sørg derfor for å legge turen innom Boat Noodle Restaurant mens de fortsatt står og griller kylling. Resten av menyen er absolutt god den også, men det er den grillede kyllingen som virkelig skiller seg ut.

Boat Noodle Restaurent (Siam) I, 184, St Preah Trasak Paem St. (63), Phnom Penh 12302, Cambodia

mars 1, 2026

New York: citizenM New York Bowery – kompakt komfort midt i Downtown

by Mitzie Mee - Sanne

Vi sjekket inn på citizenM New York Bowery samme dag som snøstormen traff byen. Det var jeg som hadde valgt hotellet, først og fremst på grunn av beliggenheten. Bowery ligger akkurat der SoHo, Little Italy, Chinatown og Lower East Side glir over i hverandre, og du kan gå til det meste. Restauranter, kaffebarer, små spesialbutikker og gallerier ligger bare noen minutter unna, og det er vanskelig å finne et bedre utgangspunkt i Downtown Manhattan.

Romene hos citizenM er små, men planen var jo at vi bare skulle sove der og ellers være ute mesteparten av dagen. Det jeg ikke helt hadde tatt høyde for, var at vi på grunn av snøstormen endte med å tilbringe betydelig mer tid på rommet enn planlagt.

Rommet er innredet slik man kjenner det fra andre citizenM hoteller rundt om i verden. Sengen er plassert helt inntil vinduet og strekker seg fra vegg til vegg. Den er stor og svært komfortabel, og uten tvil rommets viktigste møbel, for det er ikke mye plass igjen når sengen først har tatt sin del av kvadratmeterne. Under sengen er det en bred skuff med plass til to mindre kofferter, men vi valgte å pakke ut det mest nødvendige og levere koffertene til oppbevaring i resepsjonen. Det ga litt mer luft og gjorde rommet mer praktisk i bruk.

Langs veggen står et lite skrivebord hvor jeg uten problemer kunne sitte og jobbe med MacBooken min. Det er enkelt og funksjonelt, og selv om plassen er begrenset, føles det ikke klaustrofobisk så lenge man holder orden. Hele rommet styres via en liten iPad der du kan justere lysstyrke og fargetone, trekke for gardiner og mørklegging, styre TV med Chromecast og velge hvor mye rengjøring du ønsker. Når systemet fungerer, er det både intuitivt og elegant, men et par ganger under oppholdet levde teknologien sitt eget liv, noe som var ganske frustrerende.

Badet er skilt fra resten av rommet med en glassvegg, og døren kunne ikke lukkes helt tett. Jeg vet at glassvegger på badet er en løsning mange nyere hoteller bruker, men jeg foretrekker et bad med ordentlige vegger og litt privatliv. Det er kanskje ikke så viktig når man reiser alene, men når man er to, legger man godt merke til det.

Det var hårføner på rommet, men vi fikk den ikke til å virke. Siden vi uansett ikke trengte den, gjorde det ikke så mye. Det lille kjøleskapet viste seg derimot å være praktisk. Før snøen for alvor satte inn, hadde vi vært innom Whole Foods og kjøpt en liten nødrasjon i form av baguette, prosciutto og en god ost, som vi nøt som improvisert lunsj på mandag mens snøen fortsatt dekket gatene utenfor.

På badet var det to typer sjampo, AM og PM. AM hadde en frisk, sitrusaktig duft som jeg likte godt. Det var også balsam, håndsåpe og store, myke håndklær. Bodylotionen var jeg mindre begeistret for, men samlet sett opplevdes produktene som gjennomtenkte og av god kvalitet.

En trapp ned fra inngangen ligger hotellets store fellesområde, som fungerer både som lobby, arbeidsplass og oppholdsrom. Gjestene er generelt yngre, og mange reiser alene, noe som gir en avslappet og uformell stemning. Her er det sofaer, lange bord, mindre kafébord og en bar hvor du kan få noe å spise eller drikke. Det finnes også en tapp med filtrert vann, både med og uten kullsyre. Du kan fylle en flaske og ta den med opp på rommet, en liten detalj vi satte stor pris på.

Søndag kveld tok snøstormen for alvor tak. Vi hadde vært nede i Chinatown for å se om vi kunne finne en åpen restaurant, men alt var stengt, så vi gikk tilbake til hotellet og bestilte nachos med kylling i baren. Det var ikke verdens beste nachos, men helt greit som vi er snødd inne mat.

Hotellet har også en rooftop bar, cloudM, med flott utsikt over Manhattan. Det er et mindre uteområde der oppe, som naturligvis var stengt på grunn av været, men personalet hadde laget to snømenn som sto og skapte litt stemning. Det var ganske stille da vi var der, men jeg kan lett se for meg at det er et veldig hyggelig sted en sommerkveld.

citizenM Bowery er ikke et hotell man velger for romslige rom eller klassisk luksus. Man velger det for den kompromissløse beliggenheten, den virkelig gode sengen og den uformelle, moderne atmosfæren. For alenereisende er det noe av det nærmeste man kommer et perfekt hotell i New York, og for to kan det også fungere fint, så lenge man er innstilt på å bo kompakt og prioriterer beliggenhet fremfor kvadratmeter.

citizenM New York Bowery, 189 Bowery, New York, NY 10002, United States

citizenM New York Bowery

Er du på jakt etter et stilrent og sentralt hotell i Downtown Manhattan, er citizenM Bowery et naturlig valg. Rommene er kompakte, men smart planlagt og gjennomført ned til detaljene, sengene er svært komfortable, og beliggenheten gjør at du har gangavstand til flere av de mest interessante områdene i New York.

Bestill her

Annonselenke: Hvis du bestiller via lenken her, kan jeg motta en liten provisjon uten at det koster deg noe ekstra.

februar 27, 2026

Raku – mitt favorittsted for udon i New York

by Mitzie Mee - Sanne

Raku - My favorite spot for udon in New York City

Det finnes mange japanske restauranter i New York, men når jeg har lyst på en skikkelig bolle udon, er det alltid Raku jeg går tilbake til. Udonen deres er rett og slett fantastisk. Da Steve og jeg var der sist, startet vi med Otsumami, som er kalde japanske småretter. Den ene var ohitashi, blanchert spinat i en lett dashi og soyasaus. Den andre var hijiki, en type tangsalat laget med hijiki tang. Begge smakte veldig godt og var fine å småspise mens vi ventet på udonen.

Når jeg er på Raku, bestiller jeg alltid Gyunan udon, som er udon med oksekjøtt. Udon nudlene er perfekte med akkurat den riktige spenstige konsistensen, suppen er full av smak, og det tynne oksekjøttet er mørt og saftig. Det var Gyunan jeg bestilte første gang jeg var på Raku for flere år siden, og den bollen var så god at jeg aldri har fått prøvd noen av de andre variantene på menyen. Jeg holder meg til Gyunan hver gang.

Det var første gang Steve var på Raku, så jeg anbefalte selvfølgelig at han også skulle bestille Gyunan, noe han gjorde. Nå er han også hekta. Han bestilte chiliolje ved siden av, så suppen hans fikk litt ekstra styrke.

Jeg har tidligere fått soba pudding til dessert på Raku, og den er virkelig god, men denne gangen var vi for mette, så vi droppet dessert. Da regningen kom, sto det likevel en liten tallerken med to frosne druer på bordet. En søt og fin avslutning, selv uten dessert.

Man kan ikke reservere bord på Raku, så man møter bare opp og skriver seg på ventelisten og håper at det ikke tar altfor lang tid. Da vi var der, fikk vi beskjed om rundt en times ventetid, så vi gikk innom Murray’s Cheese i mellomtiden. Vi rakk så vidt å sette oss før vi fikk beskjed om at bordet vårt var klart. De andre gangene jeg har vært der, har ventetiden ligget på mellom 20 og 40 minutter.

Raku, 48 MacDougal St, New York, NY 10012

februar 20, 2026

Puerto Rico: Cafetería Mallorca i Old San Juan

by Mitzie Mee - Sanne

Puerto Rico: Cafetería Mallorca in Old San Juan

Cafetería Mallorca er en klassisk kafé i Old San Juan. Stemningen er livlig, men avslappet. Her sitter lokale side om side med de få turistene som har latt seg friste av de lekre brødene og kakene i vinduet. De beste plassene er ved disken. Der kan du følge med på det som skjer, og personalet har som regel tid til en liten prat.

Cafetería Mallorca er kjent for sine Mallorcas, en lett søt gjærbolle inspirert av den spanske ensaïmada, som er en klassisk bolle fra Mallorca. Ensaïmadaen kom til Puerto Rico med spanske immigranter i kolonitiden. Etter hvert ble oppskriften tilpasset lokale smakspreferanser og utviklet seg til den myke Mallorca bollen, som i dag også brukes som sandwichbrød med fyll som jamón, ost og egg. På Cafetería Mallorca er det en egen seksjon på menyen viet ulike Mallorca sandwicher. Det er mange varianter å velge mellom, så jeg spurte mannen bak disken hvilken som var mest populær. Han svarte uten å nøle at Mallorca con Jamón y Suizo, altså med skinke og sveitserost, er en av favorittene, så den bestilte jeg. Steve bestilte en Mallorca con Jamón, queso y huevo, med skinke, ost og egg. Vi var begge litt skeptiske til hvordan den søte bollen med melisdryss ville fungere sammen med skinke og ost, men det viste seg å være skikkelig godt.

Sandwichen med egg, den Steve bestilte, var veldig god, men sveitserosten i min var bedre enn osten i hans. Så kommer du innom Cafetería Mallorca, vil jeg anbefale at du bestiller den varianten Steve valgte, men med sveitserost.

Det finnes ingen fancy espressomaskiner på Cafetería Mallorca, så vi bestilte hver vår café con leche, servert i små plastkopper. Med litt sukker smakte den helt utmerket. I tillegg til Mallorcas finnes det et stort utvalg kaker i disken samt klassiske puertoricanske frokostretter. Det står også ulike lunsjretter på menyen, men det er ingen tvil om at det er de lune Mallorcas som er hovedattraksjonen.

Cafetería Mallorca, 300 C. de San Francisco, San Juan, 00901, Puerto Rico

februar 16, 2026

Puerto Rico: El Yunque – På utflukt i regnskogen

by Mitzie Mee - Sanne

Puerto Rico: El Yunque - A Day Trip Into the Rainforest

Den tropiske regnskogen El Yunque var en av opplevelsene vi allerede hjemmefra hadde bestemt oss for at vi ville få med oss. Regnskogen ligger i den nordøstlige delen av Puerto Rico, mindre enn en times kjøring fra San Juan, og er den eneste tropiske regnskogen i det amerikanske National Forest systemet. El Yunque National Forest dekker et fjellområde på rundt 11 000 hektar og kjennetegnes av høy luftfuktighet og hyppig nedbør, som holder vegetasjonen tett og landskapet gjennomskåret av elver og fossefall. Jo høyere opp i skogen man kommer, desto mer endrer både klimaet og landskapet seg.

Vi ankom El Yunque like etter lunsj og var spente på om det fortsatt ville være ledige parkeringsplasser. Heldigvis var det det. Vi fant en plass nær der El Yunque Trail starter og kunne gå rett inn i regnskogen. Stien går gjennom tett vegetasjon, men flere steder åpner skogen seg og gir utsikt over et intenst grønt og frodig landskap preget av det fuktige klimaet. Selve stien opp til El Yunque Peak, en av de høyeste toppene i området, var stengt den dagen. Etter å ha gått litt over en kilometer, snudde vi og gikk tilbake samme vei.

Før turen hadde vi forsikret oss om at det verken finnes giftige slanger eller kjempestore edderkopper i El Yunque. Vi så faktisk ingen dyr underveis, bortsett fra en liten firfisle, men vi hørte mange ulike fugler og de karakteristiske lydene fra regnskogen rundt oss.

Selv om det var fuktig, var stien forholdsvis tørr og lett å gå på. Jeg hadde hørt at det ofte kan være gjørmete og glatt, men forholdene var veldig gode den dagen vi var der. Vi hadde på oss vanlige sneakers, og det fungerte fint på den korte strekningen vi gikk. Har man fjellsko med ankelstøtte, er det likevel en fordel, særlig hvis stiene er våte eller man planlegger en lengre tur.

På vei tilbake mot inngangen stoppet vi ved Baño Grande, et stort kunstig basseng anlagt på 1930 tallet som del av et rekreasjonsprosjekt i området. I dag er det ikke tillatt å bade der, men bassenget ligger vakkert til, omgitt av grønne skråninger og tett vegetasjon, og er et fint sted for en kort pause og noen bilder.

Rett over veien fra Baño Grande ligger La Coca Falls. Fossen faller rett ned langs fjellveggen, ikke langt fra veien. Selv om den ikke er spesielt stor, er den vakker og absolutt verdt et fotostopp.

Det var en nydelig dag med strålende sol og gode forhold for å gå tur. Vi hadde med rikelig med drikke og tok det i vårt eget tempo. Man kan booke guidede turer i El Yunque, men regnskogen er enkel å besøke på egen hånd og krever lite planlegging. Vi likte å kunne bestemme selv hvor langt vi ville gå og hva vi ville se.

Hvordan kommer man seg til El Yunque?

Vi kjørte leiebil fra San Juan til El Yunque. Den raskeste ruten er å kjøre østover på PR 26, som går over i PR 66. PR 66 er en bomvei og den raskeste måten å komme frem på. Når PR 66 slutter ved Río Grande, fortsetter man et kort stykke på PR 3 før man tar av på PR 191, som leder direkte inn i regnskogen.

Ønsker man å unngå bomvei, kan man følge PR 3 hele veien, men turen tar da litt lengre tid.

Selve kjøreturen fra San Juan til El Yunque tar rundt 35 til 45 minutter. For oss tok det litt lenger tid fordi vi fylte drivstoff, kjøpte proviant og stoppet på Coffee at the View for frokost underveis.

Den siste delen av turen langs PR 191 går opp i fjellene. Her er det hårnålssvinger og enkelte smale partier, og det var en del veiarbeid da vi var der. Likevel er det autovern og gode kjøreforhold, og trafikken flyter rolig. Jeg ville ikke nølt med å kjøre dit igjen.

Man kan også booke guidede utflukter med transport fra San Juan hvis man ikke ønsker å kjøre selv.

Jeg vil ikke anbefale å ta Uber, da de ikke har tillatelse til å hente passasjerer inne i parken og i prinsippet bare kan hente ved inngangen. Derfra er det langt til start og slutt på de ulike turstiene.

Praktiske tips for å besøke El Yunque

Det er svært begrensede muligheter for å kjøpe mat inne i parken. Vi spiste frokost på forhånd og hadde med oss snacks.

Husk å ta med rikelig med drikke. Det er varmt og fuktig, og man blir raskere tørst enn man tror.

Det er få søppelbøtter langs stiene, så ta med deg avfallet ut av nasjonalparken igjen.

Det finnes ikke faste åpningstider for selve regnskogen og stiene. Man kan ferdes i parken i dagslys, men ikke etter mørkets frembrudd. Derfor anbefales det å komme relativt tidlig, særlig hvis man vil gå noen av de lengre turene.

Jeg vil anbefale å ankomme tidlig om morgenen, spesielt i høysesongen og i helgene, da parkeringen raskt kan bli full. Vi var heldige og fikk plass selv om vi kom sent, men neste gang ville jeg sikte på å være der rundt klokken 8.

Mobildekningen er ustabil inne i regnskogen. Ta et bilde av kartet over stiene før du begynner å gå.

Det er gratis å besøke El Yunque National Forest. Det finnes et besøkssenter, El Portal de El Yunque Rainforest Center, hvor man kan lære mer om regnskogen. Inngangsbilletten koster 8 dollar per person i 2026.

Vil man bade i noen av innsjøene, elvene eller fossene, må man huske badetøy, skift og håndkle.

Reklame

februar 9, 2026

Puerto Rico: Coffee at The View – Frokost på vei til El Yunque

by Mitzie Mee - Sanne

Puerto Rico: Coffee at The View - Breakfast Stop on the Way to El Yunque

På vei mot El Yunque stoppet vi på Coffee at The View for å spise frokost. Kafeen er liten og upretensiøs, og det er ikke lagt mye arbeid i interiøret, men stemningen er vennlig og avslappet. Til tross for at den ligger like ved den store PR 3 veien, er det overraskende hyggelig å sitte her.

Menyen består av klassiske brunchretter uten noe tydelig lokalt preg. Egg, omeletter, pannekaker og kaffe. Alt føltes kjent, men da vi spurte om Pumpkin Cakes, kunne den søte kvinnelige servitøren fortelle at det var gresskarpannekaker og en av deres spesialiteter, laget etter oppskriften til hennes gamle bestemor. Det var mer enn nok til å fange interessen min, så dem bestilte jeg. Pannekakene var laget med kanel og brunt sukker og hadde en varm og krydret smak. De ble servert med sirup og bacon på toppen og smakte veldig godt.

Steve bestilte en omelett med skinke og ost, servert med brødskiver med hvitløkssmør og feta ved siden av. En litt merkelig kombinasjon, men omeletten smakte helt fint. Kaffen fortjener også å bli nevnt. Vi hadde lagt merke til på forhånd at de hadde en ordentlig espressomaskin bak disken, og kaffen viste seg å være virkelig god.

Da vi kom, la vi merke til en kjetting foran inngangen til kafeen, noe som virket litt rart. Var de redde for at noen skulle stikke av med espressomaskinen? Vi spurte om kjettingen og fikk forklart at det av og til kommer flere busser med gjester samtidig. For å holde kontroll på køen og hindre at folk bare stormer inn, setter de derfor opp kjettingen. Det ga god mening.

Coffee at The View er nok ikke et sted man kjører en stor omvei for å besøke, men det er et veldig fint stopp for litt mat og en god kopp kaffe hvis man likevel er på vei opp til eller hjem fra El Yunque.

Coffe at the View, Marginal Palmer, 197 Calle 10 Suite 1A, Río Grande, 00745, Puerto Rico

februar 7, 2026