Etter å ha tilbrakt formiddagen på Ocean Park Beach fant vi en liten, koselig familiedrevet restaurant, Molini’s, hvor vi spiste lunsj. Menyen hang håndskrevet i en ramme på veggen, og eieren kom selv bort til bordet og gikk gjennom alle rettene med oss. Han snakket med den rolige selvfølgeligheten man bare har når man virkelig står inne for det man serverer.

Vi var nysgjerrige på Gandinga guisada, men her stoppet eieren oss vennlig, men bestemt. Gandinga er en tradisjonell gryterett laget av innmat, som regel lever og hjerte, skåret i små terninger og kokt i en krydret saus med sofrito og poteter. Det er rustikk mat med tydelig smak og røtter i en matkultur der hele dyret tas i bruk. Eieren fortalte at det var en av hans favorittretter, men hvis vi ikke var glad i innmat, burde vi velge noe annet. Steve er ikke spesielt begeistret for lever, så vi satte pris på ærligheten og gikk videre på menyen.

Vi endte med å bestille Sancocho, en fyldig puertoricansk suppe med kjøtt, grønnsaker og mais som hadde fått stå og småkoke lenge. Smaken var dyp og avrundet, og den mettet som en stor, varm klem.

Vi bestilte også Arroz con Pollo med de karakteristiske gule risene man ser overalt på øya. Fargen kommer som oftest fra annatto, også kalt achiote, små frø som trekkes i olje og gir både den varme, gyldne fargen og en mild, lett nøtteaktig smak. Risen var virkelig god og hadde også smak av sofrito, den aromatiske basen av løk, hvitløk, paprika og urter som danner grunnlaget for så mange puertoricanske retter. På tallerkenen lå det også stekte plantains og en stor skive fra en moden avocado.

Ved siden av fikk vi en liten skål med bønner som nesten stjal hele oppmerksomheten, i hvert fall for min del. Smaken var intens og kompleks, og igjen var det sofrito som ga retten dybde. Det er fascinerende hvor mye karakter en så enkel rett kan få når den lages ordentlig. Helt seriøst noen av de beste bønnene jeg har smakt.

Porsjonene var store, og vi skulle videre til flyplassen, så vi hoppet over dessert. Kort tid etter satt vi i en taxi på vei mot flyplassen, med smaken av gule ris, sofrito og stekte plantains som siste minne. Det var en verdig og svært velsmakende måte å si farvel til Puerto Rico på.

Molini’s, 1859 Puerto Rico, 1857 C. Loíza, San Juan, 00911, Puerto Rico

Cafetería Mallorca er en klassisk kafé i Old San Juan. Stemningen er livlig, men avslappet. Her sitter lokale side om side med de få turistene som har latt seg friste av de lekre brødene og kakene i vinduet. De beste plassene er ved disken. Der kan du følge med på det som skjer, og personalet har som regel tid til en liten prat.

Cafetería Mallorca er kjent for sine Mallorcas, en lett søt gjærbolle inspirert av den spanske ensaïmada, som er en klassisk bolle fra Mallorca. Ensaïmadaen kom til Puerto Rico med spanske immigranter i kolonitiden. Etter hvert ble oppskriften tilpasset lokale smakspreferanser og utviklet seg til den myke Mallorca bollen, som i dag også brukes som sandwichbrød med fyll som jamón, ost og egg. På Cafetería Mallorca er det en egen seksjon på menyen viet ulike Mallorca sandwicher. Det er mange varianter å velge mellom, så jeg spurte mannen bak disken hvilken som var mest populær. Han svarte uten å nøle at Mallorca con Jamón y Suizo, altså med skinke og sveitserost, er en av favorittene, så den bestilte jeg. Steve bestilte en Mallorca con Jamón, queso y huevo, med skinke, ost og egg. Vi var begge litt skeptiske til hvordan den søte bollen med melisdryss ville fungere sammen med skinke og ost, men det viste seg å være skikkelig godt.

Sandwichen med egg, den Steve bestilte, var veldig god, men sveitserosten i min var bedre enn osten i hans. Så kommer du innom Cafetería Mallorca, vil jeg anbefale at du bestiller den varianten Steve valgte, men med sveitserost.

Det finnes ingen fancy espressomaskiner på Cafetería Mallorca, så vi bestilte hver vår café con leche, servert i små plastkopper. Med litt sukker smakte den helt utmerket. I tillegg til Mallorcas finnes det et stort utvalg kaker i disken samt klassiske puertoricanske frokostretter. Det står også ulike lunsjretter på menyen, men det er ingen tvil om at det er de lune Mallorcas som er hovedattraksjonen.

Cafetería Mallorca, 300 C. de San Francisco, San Juan, 00901, Puerto Rico

Den tropiske regnskogen El Yunque var en av opplevelsene vi allerede hjemmefra hadde bestemt oss for at vi ville få med oss. Regnskogen ligger i den nordøstlige delen av Puerto Rico, mindre enn en times kjøring fra San Juan, og er den eneste tropiske regnskogen i det amerikanske National Forest systemet. El Yunque National Forest dekker et fjellområde på rundt 11 000 hektar og kjennetegnes av høy luftfuktighet og hyppig nedbør, som holder vegetasjonen tett og landskapet gjennomskåret av elver og fossefall. Jo høyere opp i skogen man kommer, desto mer endrer både klimaet og landskapet seg.

Vi ankom El Yunque like etter lunsj og var spente på om det fortsatt ville være ledige parkeringsplasser. Heldigvis var det det. Vi fant en plass nær der El Yunque Trail starter og kunne gå rett inn i regnskogen. Stien går gjennom tett vegetasjon, men flere steder åpner skogen seg og gir utsikt over et intenst grønt og frodig landskap preget av det fuktige klimaet. Selve stien opp til El Yunque Peak, en av de høyeste toppene i området, var stengt den dagen. Etter å ha gått litt over en kilometer, snudde vi og gikk tilbake samme vei.

Før turen hadde vi forsikret oss om at det verken finnes giftige slanger eller kjempestore edderkopper i El Yunque. Vi så faktisk ingen dyr underveis, bortsett fra en liten firfisle, men vi hørte mange ulike fugler og de karakteristiske lydene fra regnskogen rundt oss.

Selv om det var fuktig, var stien forholdsvis tørr og lett å gå på. Jeg hadde hørt at det ofte kan være gjørmete og glatt, men forholdene var veldig gode den dagen vi var der. Vi hadde på oss vanlige sneakers, og det fungerte fint på den korte strekningen vi gikk. Har man fjellsko med ankelstøtte, er det likevel en fordel, særlig hvis stiene er våte eller man planlegger en lengre tur.

På vei tilbake mot inngangen stoppet vi ved Baño Grande, et stort kunstig basseng anlagt på 1930 tallet som del av et rekreasjonsprosjekt i området. I dag er det ikke tillatt å bade der, men bassenget ligger vakkert til, omgitt av grønne skråninger og tett vegetasjon, og er et fint sted for en kort pause og noen bilder.

Rett over veien fra Baño Grande ligger La Coca Falls. Fossen faller rett ned langs fjellveggen, ikke langt fra veien. Selv om den ikke er spesielt stor, er den vakker og absolutt verdt et fotostopp.

Det var en nydelig dag med strålende sol og gode forhold for å gå tur. Vi hadde med rikelig med drikke og tok det i vårt eget tempo. Man kan booke guidede turer i El Yunque, men regnskogen er enkel å besøke på egen hånd og krever lite planlegging. Vi likte å kunne bestemme selv hvor langt vi ville gå og hva vi ville se.

Hvordan kommer man seg til El Yunque?

Vi kjørte leiebil fra San Juan til El Yunque. Den raskeste ruten er å kjøre østover på PR 26, som går over i PR 66. PR 66 er en bomvei og den raskeste måten å komme frem på. Når PR 66 slutter ved Río Grande, fortsetter man et kort stykke på PR 3 før man tar av på PR 191, som leder direkte inn i regnskogen.

Ønsker man å unngå bomvei, kan man følge PR 3 hele veien, men turen tar da litt lengre tid.

Selve kjøreturen fra San Juan til El Yunque tar rundt 35 til 45 minutter. For oss tok det litt lenger tid fordi vi fylte drivstoff, kjøpte proviant og stoppet på Coffee at the View for frokost underveis.

Den siste delen av turen langs PR 191 går opp i fjellene. Her er det hårnålssvinger og enkelte smale partier, og det var en del veiarbeid da vi var der. Likevel er det autovern og gode kjøreforhold, og trafikken flyter rolig. Jeg ville ikke nølt med å kjøre dit igjen.

Man kan også booke guidede utflukter med transport fra San Juan hvis man ikke ønsker å kjøre selv.

Jeg vil ikke anbefale å ta Uber, da de ikke har tillatelse til å hente passasjerer inne i parken og i prinsippet bare kan hente ved inngangen. Derfra er det langt til start og slutt på de ulike turstiene.

Praktiske tips for å besøke El Yunque

Det er svært begrensede muligheter for å kjøpe mat inne i parken. Vi spiste frokost på forhånd og hadde med oss snacks.

Husk å ta med rikelig med drikke. Det er varmt og fuktig, og man blir raskere tørst enn man tror.

Det er få søppelbøtter langs stiene, så ta med deg avfallet ut av nasjonalparken igjen.

Det finnes ikke faste åpningstider for selve regnskogen og stiene. Man kan ferdes i parken i dagslys, men ikke etter mørkets frembrudd. Derfor anbefales det å komme relativt tidlig, særlig hvis man vil gå noen av de lengre turene.

Jeg vil anbefale å ankomme tidlig om morgenen, spesielt i høysesongen og i helgene, da parkeringen raskt kan bli full. Vi var heldige og fikk plass selv om vi kom sent, men neste gang ville jeg sikte på å være der rundt klokken 8.

Mobildekningen er ustabil inne i regnskogen. Ta et bilde av kartet over stiene før du begynner å gå.

Det er gratis å besøke El Yunque National Forest. Det finnes et besøkssenter, El Portal de El Yunque Rainforest Center, hvor man kan lære mer om regnskogen. Inngangsbilletten koster 8 dollar per person i 2026.

Vil man bade i noen av innsjøene, elvene eller fossene, må man huske badetøy, skift og håndkle.

---

Reklame

---

På vei mot El Yunque stoppet vi på Coffee at The View for å spise frokost. Kafeen er liten og upretensiøs, og det er ikke lagt mye arbeid i interiøret, men stemningen er vennlig og avslappet. Til tross for at den ligger like ved den store PR 3 veien, er det overraskende hyggelig å sitte her.

Menyen består av klassiske brunchretter uten noe tydelig lokalt preg. Egg, omeletter, pannekaker og kaffe. Alt føltes kjent, men da vi spurte om Pumpkin Cakes, kunne den søte kvinnelige servitøren fortelle at det var gresskarpannekaker og en av deres spesialiteter, laget etter oppskriften til hennes gamle bestemor. Det var mer enn nok til å fange interessen min, så dem bestilte jeg. Pannekakene var laget med kanel og brunt sukker og hadde en varm og krydret smak. De ble servert med sirup og bacon på toppen og smakte veldig godt.

Steve bestilte en omelett med skinke og ost, servert med brødskiver med hvitløkssmør og feta ved siden av. En litt merkelig kombinasjon, men omeletten smakte helt fint. Kaffen fortjener også å bli nevnt. Vi hadde lagt merke til på forhånd at de hadde en ordentlig espressomaskin bak disken, og kaffen viste seg å være virkelig god.

Da vi kom, la vi merke til en kjetting foran inngangen til kafeen, noe som virket litt rart. Var de redde for at noen skulle stikke av med espressomaskinen? Vi spurte om kjettingen og fikk forklart at det av og til kommer flere busser med gjester samtidig. For å holde kontroll på køen og hindre at folk bare stormer inn, setter de derfor opp kjettingen. Det ga god mening.

Coffee at The View er nok ikke et sted man kjører en stor omvei for å besøke, men det er et veldig fint stopp for litt mat og en god kopp kaffe hvis man likevel er på vei opp til eller hjem fra El Yunque.

Coffe at the View, Marginal Palmer, 197 Calle 10 Suite 1A, Río Grande, 00745, Puerto Rico

El Morro ligger helt ytterst i Old San Juan og er lett å nå til fots fra den gamle bydelen. Vi gikk dit langs stien ved vannet. Det er en fin liten tur som er fullt overkommelig selv i varmen, og som gir en god forståelse av hvordan festningen ligger i landskapet. På veien så vi flere iguaner, og én av dem var virkelig en solid kar. Greit å vite at de er planteetere og som regel fredelige av natur.

El Morro heter offisielt Castillo San Felipe del Morro og ble oppført av spanjolene på slutten av 1500-tallet som en del av forsvaret av San Juan og innseilingen til bukten. Plasseringen er strategisk og etterlater ingen tvil om formålet. Festningen ligger på et klippefremspring med fritt utsyn mot Atlanterhavet og fungerte i århundrer som byens viktigste militære vern mot angrep fra sjøsiden. I lange perioder var den et sentralt element i det spanske koloniforsvaret i Karibia.

Sett utenfra fremstår El Morro massivt og kompromissløst. De tykke steinmurene reiser seg direkte fra klippene og signaliserer funksjon fremfor estetikk. Dette er et anlegg bygget for å holde stand. Kommer man nærmere, blir proporsjonene tydelige. Murene er høye, vinklene skarpe, og festningen fremstår lukket og konsekvent i uttrykket.

Vi valgte å gå hele veien rundt festningen, men gikk ikke inn. Det viste seg å være tilstrekkelig, for sett utenfra får man et klart inntrykk av både skala og formål.

El Morro var del av et større forsvarssystem som også omfattet andre festningsverk i San Juan. Gjennom århundrer ble anlegget utvidet og tilpasset i takt med nye militære behov. Det gjør at festningen i dag fremstår som et sammensatt, men helhetlig anlegg, der flere perioder er innarbeidet i samme struktur.

Foran festningen ligger de store gressområdene som i dag brukes av både lokale og besøkende. Her går folk tur, flyr drager og tar pauser med utsikt mot havet. Det står i kontrast til festningens opprinnelige funksjon, men gir også en følelse av hvordan stedet har endret rolle uten å miste sin betydning.

El Morro kan besøkes fra innsiden, men etter min mening er det ikke nødvendig for å få utbytte av besøket. Har man begrenset tid, er det fullt tilstrekkelig å oppleve festningen utenfra. Er man spesielt interessert i festninger og har lite tid, vil jeg heller anbefale å gå inn i den andre festningen, San Cristóbal, hvor det er mer å se.

El Morro, 501 Calle Norzagaray, San Juan, 00901, Puerto Rico

Catedral Basílica Menor de San Juan Bautista ligger midt i Old San Juan, ut mot Plaza de Armas. Den ligger også rett overfor Café Caleta, hvor vi hadde spist frokost, så det var naturlig å gå bort og ta en titt etterpå.

Utenfra fremstår katedralen relativt anonym. Fasaden er enkel og skiller seg ikke ut på samme måte som de fargerike bygningene rundt plassen. Sammenlignet med mange europeiske katedraler mangler den både monumental skala og overdådig utsmykning. Den signaliserer verken makt eller storhet, men fremstår mer dempet og funksjonell i bybildet.

Inne endrer stemningen seg umiddelbart. Temperaturen er lavere, lyset mer dempet, og rommet føles overraskende intimt. Det er ingen dramatisk arkitektur eller påkostet dekor, men snarere en rolig og nøktern atmosfære. Utsmykningen består av religiøse malerier, sidekapeller og enkelte markante elementer.

Katedralen ble opprinnelig oppført tidlig på 1500-tallet, kort tid etter spaniernes ankomst til Puerto Rico, og regnes som en av de eldste katedralene i Nord- og Sør-Amerika. Siden den gang har bygningen blitt rammet av både orkaner, branner og tidens slitasje, og har gjennomgått flere restaureringer. Det betyr at katedralen i dag ikke representerer én bestemt arkitektonisk stil eller periode, men heller et helhetlig uttrykk formet av nødvendighet og kontinuitet. Her har funksjon og holdbarhet ofte veid tyngre enn prakt.

Sammenlignet med mange andre katolske katedraler fremstår Catedral Basílica Menor de San Juan Bautista bemerkelsesverdig beskjeden. Der europeiske katedraler i dag ofte fungerer som historiske monumenter og turistattraksjoner, er denne fortsatt tydelig en aktiv kirke. Den brukes av lokalbefolkningen, og det finnes ingen skarp grense mellom menighet og besøkende. Man kan komme inn mens det gjøres klart til messe, eller mens folk sitter stille på benkene.

Et av de mest iøynefallende elementene i katedralen er minnet om Carlos Manuel Rodríguez. Han var legmann og ikke prest, men spilte en viktig rolle i den katolske kirken i Puerto Rico på midten av 1900-tallet, særlig gjennom undervisning og formidling av troen. I katedralen er han fremstilt i dress og ikke i geistlige klær. Det skiller seg ut i et rom hvor religiøse figurer vanligvis er avbildet i kirkelige drakter. Hans tilstedeværelse understreker at kirkelivet her ikke bare har vært båret av prester, men også av engasjerte legfolk. Carlos Manuel Rodríguez ble senere saligkåret som den første personen fra Puerto Rico.

Noe av det interessante med katedralen er nettopp at den ikke forsøker å imponere. Den mangler de visuelle virkemidlene mange forbinder med store katolske kirker, og fremstår i stedet som et sted som har vært en del av byens hverdag gjennom århundrer.

Catedral Basílica Menor de San Juan Bautista er et naturlig stopp når man beveger seg rundt i Old San Juan. Besøket krever verken mye tid eller forberedelse, og gir et godt innblikk i byens historie og den rollen kirken har spilt. Absolutt verdt et besøk.

2026: Det er gratis å besøke Catedral Basílica Menor de San Juan Bautista. Det anbefales en donasjon, men det er ikke et krav. Ved inngangen står det en donasjonsboks.

Catedral Basilica Menor de San Juan Bautista, 151 Calle del Cristo, San Juan, 00901, Puerto Rico