Planen med Jeju var egentlig at vi bare skulle ligge på stranden og ta det helt med ro, men da vi først var fremme, ble vi ganske raskt enige om at vi jo også måtte opp på toppen av Hallasan. Med sine 1947 meter er det det høyeste fjellet i Sør-Korea.
Ingen av oss hadde tatt med turklær. AC har bodd i Norge så lenge at det meste av garderoben hennes egner seg for utendørsaktiviteter. For min del var det litt annerledes. Det eneste jeg kunne bidra med var joggesko og treningsbukser, men AC mente det fikk holde.
Vi bestilte en taxi som hentet oss på hotellet i Hyeopjae Beach klokken 06.30, siden vi ville starte oppstigningen rett etter soloppgang. Planen var å gå Seongpanak trail opp og Gwaneumsa trail ned, slik at vi fikk sett litt forskjellige deler av fjellet. Turen er på rundt 18 kilometer, og egentlig litt i lengste laget for oss, men vi hadde sett at det lå et shelter underveis, Jindallaebat, hvor man kunne kjøpe forsyninger og ta en pause.
Da taxien satte oss av ved foten av fjellet, hadde det begynt å regne. Jeg kjøpte derfor et stort blått regnponcho i butikken ved inngangen til Seongpanak trail. Det så mest av alt ut som en stor blå søppelpose, og jeg følte meg som en slags mutant-smurf, men det skulle senere vise seg å være en veldig god investering.
Den første delen av turen gikk ganske greit, og vi klarte til og med å gå forbi noen koreanske turgåere. Rundt halvveis ble det derimot betydelig tyngre, med lange, bratte partier med vekselsvis stein og trapper. Herfra og helt til toppen var det vår tur til å bli forbipassert.
Da vi kom til Jindallaebat, blåste det kraftig og regnet fortsatt. Skoene våre var gjennomvåte, føttene begynte å gjøre vondt, og AC sin iPhone var tom for strøm. Vi skyndte oss derfor inn for å kjøpe en bolle nudelsuppe for å få varmen, mens vi vurderte situasjonen. Det fristet ikke særlig å gå ut i regnet igjen, men samtidig var det ingen av oss som hadde lyst til å gi opp. Så etter å ha kjøpt så mye sjokolade og energidrikker vi klarte å bære, fortsatte vi mot toppen.
Den siste delen av turen var virkelig tøff. Det var ingen trær som skjermer mot vinden, og det blåste så kraftig at jeg var redd for at både jeg og smurfantrekket mitt skulle bli blåst ned av fjellet. På en eller annen måte klarte vi likevel å komme oss helt opp. Der oppe var det så tett tåke at vi ikke engang kunne se Baengnokdam, innsjøen i krateret rett ved toppen. På et tidspunkt mistet jeg også AC av syne, men heldigvis var det blå regnslaget mitt lett å få øye på.
Det som egentlig skulle være dagens høydepunkt, var mest bare litt skuffende, så etter noen raske bilder satte vi kursen ned igjen.
Vi var både gjennomvåte og utslitte da vi startet nedstigningen, og det føltes som om fjellet aldri tok slutt. Mesteparten av veien ned foregikk derfor i stillhet, siden vi begge hadde mer enn nok med å sette den ene foten foran den andre. De vakre omgivelsene vi passerte ble raskt foreviget på iPhonen min, men uten at vi egentlig tok oss tid til å stoppe opp og nyte dem. Det var litt synd, for særlig den siste delen av turen var virkelig vakker, med dramatiske lavaformasjoner, kløfter og små bekker.
Tilbake på hotellet sov vi i 12 timer i strekk, og våknet med slitne føtter og ømme muskler. Under selve turen brukte vi mest tid på å sende både fjellet og værgudene dit pepperen gror, så det var først da vi senere så gjennom bildene mine at det virkelig gikk opp for oss hvor vakkert det faktisk er der oppe, til tross for regn og vind. Og så er det jo ganske vilt å tenke på at man har gått hele veien opp ved egen kraft. I dag er jeg veldig glad for at vi gjorde det.
Skulle jeg gjort det igjen, eller hvis du får lyst til å prøve selv, har jeg samlet noen tips og gode råd nedenfor, basert på våre erfaringer:
Min guide til å hike Hallasan – Sør-Koreas høyeste fjell
If you’re planning to hike Hallasan, make sure you’ve got a solid pair of hiking boots. The trail isn’t extremely technical, but it’s long, and the rocky sections can be tough on your feet. A good hiking boot should have proper ankle support, a sturdy sole with good grip, and enough cushioning to keep you comfortable for several hours on the trail. Waterproofing also helps, since the weather on Hallasan can change fast and you might run into rain or wet patches. Oh, and also, I always recommend breaking in your boots before the trip, because nothing ruins a hike faster than blisters from brand new shoes.
