Da AC og jeg var i Korea, ble vi invitert i bryllupet til Shinaes bror. Vi nølte litt med å takke ja, fordi vi ikke ville trenge oss på, men Shinae forklarte at bryllup i Korea er store begivenheter med flere hundre gjester, så to personer mer eller mindre spilte ingen rolle.
Bryllupet ble holdt på en varm sommerdag i en såkalt wedding hall, hvor en stor festsal var reservert til selve seremonien. Et podium delte salen i to, og vi fikk forklart at den ene siden var for brudens gjester og den andre for brudgommens. Først var det en musiker som spilte piano og sang en kjærlighetssang. Deretter ble bruden senket ned fra en balkong høyt oppe under taket.
Hun gikk videre arm i arm med faren sin bortover podiet mot sin kommende ektemann, som ventet sammen med brudens mor og svigerforeldrene. Det hele føltes som en scene fra en musikal, med bruden i hovedrollen.
Deretter fulgte ekteskapsløftene, som ble avsluttet med at bruden og brudgommen bukket for hverandre og for familiene. Så forlot de salen arm i arm.
Etter seremonien var det fotografering av brudeparet og begge familiene. Det startet med bilder av brudeparet og foreldrene, men utviklet seg raskt til å inkludere stadig flere familiemedlemmer. I Korea feirer man nemlig ikke bare brudeparet, men også sammenslåingen av de to familiene.
Senere var det bryllupsresepsjon med buffet i et tilstøtende lokale. Det var så mange forskjellige retter at jeg raskt skjønte at jeg ikke kom til å rekke å smake på alt, så jeg konsentrerte meg om fiskerettene og de tradisjonelle koreanske dessertene. Det var en veldig fin seremoni og en stor opplevelse, som jeg er svært takknemlig for å ha fått være med på.
Shinae var brudepike, så hun hadde hatt det travelt hele dagen med brudepikeoppgaver. Under resepsjonen fikk hun endelig satt seg ned og slappet av noen minutter, sliten men glad. Senere samme kveld, da alt var over, dro vi på McDonald’s sammen med Shinae og en annen jente fra familien og spiste softis 🙂
