En morgen i november dro min mor og jeg av sted mot Vadehavet. Vi hadde meldt oss på østerssafari hos Marskture, en lokal arrangør med lang erfaring i området. Her ute er det tidevannet som styrer alt, og hvis vannstanden ikke er lav nok, kommer man ikke ut til østersbankene. Det opprinnelige møtestedet på Rømø ble derfor endret rett før vi dro hjemmefra, siden forholdene ved Hjerpsted var bedre den dagen.

Vi var en liten gruppe på rundt tolv personer, og etter at vi hadde fått gummistøvler, østerskniver og bøtter, gikk vi langs kysten til stedet guiden Jan mente ville gi de beste mulighetene for å plukke østers. Den opprinnelige danske østersbestanden forsvant for flere tiår siden, og i dag domineres området av stillehavsøsters. De har ingen naturlige fiender her og regnes som en invasiv art. Man trenger derfor ikke være redd for å ta med seg for mange. Det er faktisk en fordel å få plukket dem, siden det bidrar til bedre balanse i økosystemet.

Havbunnen er en blanding av sand og gjørme, og på vei utover sank man godt ned i underlaget hvis man ikke beveget seg raskt. Jan viste oss hvordan vi skulle ta korte, raske steg for å unngå å sette oss fast. Samtidig forsikret han oss om at man ikke synker mer enn omtrent tjue centimeter før man treffer fast bunn igjen.

Det var helt utrolig hvor mange østers som lå der ute, så det var bare å fylle bøttene med det man klarte å bære. Underveis tok vi små pauser hvor Jan kom med historier og viste hvordan man åpner østers på en trygg måte. Han hadde med både snaps og hot sauce, og de som ville, kunne smake den ferske fangsten rett fra revet. Østersene smakte fantastisk der ute under åpen himmel med sjøluft i håret, og hadde man tømt bøtten litt for mye, var det bare å hente nye før turen tilbake.

Marskture tilbyr også østersbarbecue på land, men min mor spiser ikke østers, så det hadde vi hoppet over. I stedet kjørte vi hjem med to store bøtter fylt med ferske østers fra Vadehavet. En nydelig opplevelse i vakre omgivelser, og rikelig med østers å ta med hjem.

Skal du på østerssafari? Her er mine tips og råd

Vi valgte Marskture.dk, men det finnes flere turoperatører og opplegget varierer. Sjekk derfor detaljer og innhold før du booker.

Hos Marskture kan man leie gummistøvler, kjøpe hansker og låne østerskniver og bøtter gratis. Det er likevel begrenset med bøtter, så ta gjerne med din egen.

Bruk gode hansker. De bør helst være vanntette, men solide hagehansker fungerer også. Østersskall er skarpe, og det er lett å skjære seg.

Kle deg godt. Jeg hadde bare en vanlig jakke og jeans, og det ble altfor kaldt. En vindtett jakke og overtrekksbukser er et minimum. Ta også med et ekstra sett tørt tøy i bilen. Det er lett å falle når støvlene sitter fast i gjørma, og det er godt å ha noe tørt å skifte til når man kommer inn på land igjen.

Østersene i Vadehavet er ofte avlange, og mange sitter sammen i klumper eller har vokst fast på andre skjell. Unngå de som er for sammenvokste, for de kan være vanskelige å åpne.

Marskture's Motel

Hvis du planlegger en tur til Vadehavet, er Marsktures Motel et veldig hyggelig sted å bo. Det gamle tørkehuset for tobakk i Højer er gjort om til et lite og familievennlig bed and breakfast med åtte rom, alle med eget bad. Motellet drives av den samme familien som står bak Marskture, og flere av østerssafariene deres avsluttes her med en koselig østersgrilling. Hvis du vil ha et komfortabelt og praktisk utgangspunkt nær Vadehavet, er dette et veldig godt valg.

Bestill her

Annonselenke: Hvis du bestiller via lenken kan jeg få en liten provisjon uten ekstra kostnad for deg.

Kagekone og kagemand er en av de danske bursdagstradisjonene som føles helt naturlige når man vokser opp med dem, men som høres ganske rare ut idet man prøver å forklare dem til noen som ikke kjenner dem. I går hadde jeg bursdag, og familien min overrasket meg med en kagekone fra det lokale bakeriet. Akkurat slik det skal være.

I Danmark er kagekone og kagemand klassiske bursdagskaker, særlig i barnebursdager. Kaken er formet som en person og dekket med glasur og masse godteri. Ansiktet lages med øyne, nese, munn og hår i glasur, mens kroppen pyntes med fargerike søtsaker. Lakris, gelégodteri, sjokolade og små innpakkede karameller, alt er lov. Hodet har nesten alltid mest godteri, og derfor er det også den mest populære delen.

Ofte er kaken også pyntet med små danske flagg. De kan stikkes rett ned i glasuren eller ligge rundt kaken. I Danmark bruker man flagget i bursdager av en grunn. Vi er glade i flagget vårt, og det er ikke forbeholdt offisielle anledninger. Det tas frem ved store og små feiringer, bursdager, familieselskaper, avslutninger og egentlig enhver god anledning. Et bursdagsbord uten flagg føles nesten litt tomt.

Det hører også med et lite ritual. Tradisjonelt er det hodet som skjæres av først. Når kniven går gjennom halsen, skal alle skrike så høyt de kan. Det er teatralsk og ment som en spøk. Som barn elsket vi det. Jeg husker skrikinga som et av høydepunktene fra mine egne bursdager. Sett utenfra høres det ganske absurd ut, men der og da er det bare en del av stemningen. Papirflagg på bordet, oppspilte barn, sukkerkick og overdreven, falsk skrekk.

Det finnes ingen faste regler. Noen familier starter alltid med hodet, andre skjærer kaken helt vanlig, og noen dropper skrikinga helt. Men den dramatiske første kutten er noe de fleste dansker umiddelbart kjenner igjen.

Når det gjelder selve kaken, finnes det heller ingen fasit. Kagekone og kagemand lages ofte av vandbakkelse, omtrent som deig til vannbakkels, og det var også tilfelle med min. Inni er den som regel fylt med pisket krem, noen ganger blandet med vaniljekrem eller syltetøy. Andre varianter lages med sukkerbrød eller søt gjærdeig. Det viktigste er uansett ikke bunnen, men pynten. Så lenge det er glasur og godteri på toppen, teller det.