Mitzie Mee Blog

Velkommen til min personlige blogg. Den handler om mat og reiser, og om alt annet jeg går og holder på med. Små øyeblikk og store opplevelser, glimt fra hverdagen og eventyr. Her på bloggen kan du følge med på det som skjer bak kulissene. Det kommer nye innlegg hver dag, og bloggen er mer personlig og mindre redigert enn resten av siden.

First lunch in Ronda - Paella at La Piconera

La Piconera i Ronda var det aller første stedet vi spiste ute etter at vi ankom byen midt på natten. Det var lunsjtid dagen etter, og selv om paella kanskje er litt kraftig til lunsj, var det likevel nettopp det vi hadde kommet for å prøve. La Piconera er nemlig kjent for paellaen sin, og når man først er i Andalusia, kan man like gjerne gå all in.

Mens vi ventet, fikk vi servert en liten skål med oliven. De smakte skikkelig godt og forsvant raskt. Selv pappa, som ellers ikke er den største olivenfanen, var med. Da vi nådde bunnen av skålen, lå det en olivenstein der. Jeg er ganske sikker på at det var en av oss som hadde kommet til å legge steinen tilbake i skålen, men den lille tvilen om hvorvidt den alltid hadde ligget der eller ikke, hadde vi mye moro med resten av reisen, og vi kom flere ganger tilbake til historien.

Man må være minst to personer for å bestille paella, og den lages fersk og serveres i en stor panne. Steve og jeg valgte svart paella med blekksprut. Fargen kommer fra blekksprutblekket, som også gir risen en dyp og veldig god smak. Paellaen var perfekt tilberedt med masse fine biter av blekksprut og ble servert rett i pannen med små klatter aioli på toppen. Enkelt og veldig godt.

Foreldrene mine bestilte paella med kylling. De kunne velge mellom tørr eller våt paella og valgte den våte varianten, som er mer flytende enn klassisk paella. Den smakte også veldig godt, men det var litt sparsomt med kylling, og om jeg skal være helt ærlig, syntes jeg vår med blekksprut var den beste.

La Piconera er en liten og hyggelig restaurant som jeg umiddelbart lettere ser for meg på kvelden, med dempet belysning og spansk musikk i bakgrunnen, enn til lunsj. Dagens spesialiteter var skrevet for hånd på et ark, og stemningen var avslappet og lokal. Det er flere bord ute under tak som så veldig hyggelige ut, men det var kjølig den dagen, så vi satte oss inne. Det var en del andre gjester i den lille restauranten, blant annet et lokalt par som tilsynelatende hadde bestemt seg for å smake seg gjennom det meste av menyen. Det fortsatte å komme retter inn til bordet deres, og det var ganske underholdende å følge med.

Vi var veldig mette da vi gikk derfra. La Piconera ligger like utenfor sentrum, i behagelig avstand fra turistmengdene som er på dagstur til Ronda for å se kløften, og det gjør virkelig noe godt for opplevelsen. Et veldig fint sted hvis du har lyst på skikkelig god paella i Ronda.

La Piconera, C. Comandante Salvador Carrasco, 1, 29400 Ronda, Málaga, Spain

FacebookTwitterPinterestLinkedinRedditStumbleuponWhatsappTelegramLINEEmail
A Visit to the Bullring in Ronda - Plaza de Toros

Etter en sen frokost på balkongen, hvor vi satt lenge og nøt kaffe og utsikten over kløften, la vi ut på sightseeing. Ronda er ikke større enn at det meste kan oppleves til fots, og målet for dagen var Plaza de Toros, tyrefekterarenaen, og det tilhørende museet. Det er et av byens viktigste landemerker og et sted man nesten ikke kommer utenom hvis man vil forstå Ronda ordentlig.

Arenaen ble innviet i 1785 og regnes som en av de eldste og mest historisk betydningsfulle tyrefekterarenaene i Spania. Det var her mye av grunnlaget for moderne tyrefekting ble lagt, blant annet gjennom Romero familien, som har hatt stor betydning for tradisjonen.

Selve arenaen er veldig vakker. Den er bygget i sandstein og har et rolig og harmonisk uttrykk med to etasjer av buer hele veien rundt. Inne på arenaen merker man tydelig historiens nærvær, selv når det ikke foregår noe på sanden. I dag brukes arenaen kun én gang i året, når Corrida Goyesca arrangeres i september under Feria de Pedro Romero. Corrida Goyesca er en helt spesiell og svært tradisjonsbunden form for tyrefekting, der deltakerne er kledd i historiske drakter. Resten av året fungerer arenaen hovedsakelig som museum.

Museet gir et nøkternt innblikk i tyrefektingens historie og Rondas rolle i tradisjonen. Her er drakter, plakater og historiske gjenstander, og formidlingen er mer informativ enn romantiserende. Real Maestranza de Caballería de Ronda er institusjonen som eier arenaen, og de driver fortsatt en aktiv rideskole. Det er mulig å besøke stallene og ridehallen som hører til arenaen, noe som gir et interessant innblikk i arenaens opprinnelige funksjon og den tette forbindelsen mellom ridning og tyrefekting.

Ronda har gjennom tidene tiltrukket seg mange kunstnere og forfattere, blant annet Ernest Hemingway, som var fascinert av både byen, landskapet og tyrefektingskulturen. Ronda og tyrefekting dukker opp i flere av bøkene hans.

Besøket i tyrefekterarenaen og museet i Ronda var både interessant og lærerikt. Arenaen er virkelig vakker, og museet gir et solid historisk overblikk. Absolutt verdt et besøk, også for oss som aldri kunne funnet på å gå på tyrefekting.

Når det gjelder tyrefekting, er det etiske aspektet vanskelig å komme utenom. Tyrefekting er i dag langt mindre populært i Spania enn tidligere, og motstanden mot tradisjonen har vokst betydelig. Personlig har jeg aldri vært på tyrefekting, fordi jeg i bunn og grunn ikke mener at dyr skal utsettes for unødvendig lidelse. Det kan høres litt hyklersk ut når jeg samtidig ikke har store betenkeligheter med å spise egg fra høner og bacon fra griser som har levd under dårlige forhold. Definitivt noe å tenke over.

Hotels in Ronda

Finding the right place to stay in Ronda makes a big difference, because it’s one of those towns where you’ll want to linger. Ronda is incredibly beautiful, with dramatic views, historic streets, and a relaxed pace that makes it easy to settle in. There are lots of great restaurants in town, everything from casual tapas bars to more refined spots, and plenty to see and do both in the city and in the surrounding area. Whether you’re looking for a charming hotel in the old town, a place with views of the gorge, or a comfortable base for exploring Andalusia, Ronda has options that fit. Click the link below to browse hotels in Ronda and find a place that feels just right for your stay.

Affiliate link: I might earn a commission if you make a booking, at no additional cost to you.

FacebookTwitterPinterestLinkedinRedditStumbleuponWhatsappTelegramLINEEmail
Ronda Blog

Vi ankom Ronda midt på natten, så den første ordentlige dagen startet rolig og behagelig. Steve hadde fløyet inn fra USA, så det var litt jetlag som måtte jobbes bort. Vi sov lenge før mamma og jeg gikk ut for å finne frokost.

Det ble en tur innom Carrefour Express, hvor vi kjøpte litt forskjellig til frokostbordet. Jeg elsker matbutikker i utlandet og kan bruke lang tid på bare å rusle rundt og se hva som står i hyllene. Serranoskinke, hermetiske muslinger og flere ulike typer oliven. Det var vanskelig å begrense seg. På torget, bare noen minutters gange fra AirBnb vårt, fant vi en liten kafé hvor vi kjøpte kaffe som vi tok med tilbake.

Og apropos AirBnb så er leiligheten helt fantastisk. Den ligger helt ute på kanten av kløften og har en balkong med utsikt rett mot broen, eller ned i kløften hvis man tør å se. Det er en helt vill utsikt, og jeg tror ikke det er mulig å få det stort bedre her i Ronda.

FacebookTwitterPinterestLinkedinRedditStumbleuponWhatsappTelegramLINEEmail
NYC: Breakfast at Bareny Greengrass - Caviar and Latkes

Frokost på Barney Greengrass er en ekte klassiker. Stedet har ligget på Upper West Side siden 1908, og alt fra stemningen til maten er gjennomført old school New York.

Jeg har vært der mange ganger, og som regel bestiller jeg en bagel med whitefish salad eller Nova og cream cheese. Men da Steve og jeg var der for noen uker siden, foreslo han at vi skulle bestille kaviar. Først syntes jeg det hørtes litt vel fancy ut til frokost, men han trengte ikke bruke lang tid på å overtale meg, for kaviar er jo alltid en god idé.

Personalet spurte med en gang om vi ville ha latkes til, og det ville vi selvfølgelig. Latkes er potetpannekaker, og de smaker helt fantastisk sammen med kaviar. Det var en skikkelig generøs porsjon, så vi spiste latkes og kaviar i rikelige mengder. En helt nydelig frokost som jeg sent kommer til å glemme. Jeg kan ærlig talt ikke komme på noe som kunne gjort den bedre.

Hvis du har lyst på litt helgeluksus, er det bare å ta turen til Barney Greengrass.

Før latkes tok fullstendig over frokostplanene våre, hadde vi allerede rukket å bestille en bagel med whitefish salad, samt Nova med scrambled eggs. Det var selvfølgelig altfor mye mat, så bagelen ble med hjem i en takeaway boks og spist til frokost dagen etter. Ikke den verste måten å starte dagen på.

Barney Greengrass, 541 Amsterdam Ave, New York, NY 10024, United States

FacebookTwitterPinterestLinkedinRedditStumbleuponWhatsappTelegramLINEEmail
Denmark: Oyster Safari at the Wadden Sea

En morgen i november dro min mor og jeg av sted mot Vadehavet. Vi hadde meldt oss på østerssafari hos Marskture, en lokal arrangør med lang erfaring i området. Her ute er det tidevannet som styrer alt, og hvis vannstanden ikke er lav nok, kommer man ikke ut til østersbankene. Det opprinnelige møtestedet på Rømø ble derfor endret rett før vi dro hjemmefra, siden forholdene ved Hjerpsted var bedre den dagen.

Vi var en liten gruppe på rundt tolv personer, og etter at vi hadde fått gummistøvler, østerskniver og bøtter, gikk vi langs kysten til stedet guiden Jan mente ville gi de beste mulighetene for å plukke østers. Den opprinnelige danske østersbestanden forsvant for flere tiår siden, og i dag domineres området av stillehavsøsters. De har ingen naturlige fiender her og regnes som en invasiv art. Man trenger derfor ikke være redd for å ta med seg for mange. Det er faktisk en fordel å få plukket dem, siden det bidrar til bedre balanse i økosystemet.

Havbunnen er en blanding av sand og gjørme, og på vei utover sank man godt ned i underlaget hvis man ikke beveget seg raskt. Jan viste oss hvordan vi skulle ta korte, raske steg for å unngå å sette oss fast. Samtidig forsikret han oss om at man ikke synker mer enn omtrent tjue centimeter før man treffer fast bunn igjen.

Det var helt utrolig hvor mange østers som lå der ute, så det var bare å fylle bøttene med det man klarte å bære. Underveis tok vi små pauser hvor Jan kom med historier og viste hvordan man åpner østers på en trygg måte. Han hadde med både snaps og hot sauce, og de som ville, kunne smake den ferske fangsten rett fra revet. Østersene smakte fantastisk der ute under åpen himmel med sjøluft i håret, og hadde man tømt bøtten litt for mye, var det bare å hente nye før turen tilbake.

Marskture tilbyr også østersbarbecue på land, men min mor spiser ikke østers, så det hadde vi hoppet over. I stedet kjørte vi hjem med to store bøtter fylt med ferske østers fra Vadehavet. En nydelig opplevelse i vakre omgivelser, og rikelig med østers å ta med hjem.

Skal du på østerssafari? Her er mine tips og råd

Vi valgte Marskture.dk, men det finnes flere turoperatører og opplegget varierer. Sjekk derfor detaljer og innhold før du booker.

Hos Marskture kan man leie gummistøvler, kjøpe hansker og låne østerskniver og bøtter gratis. Det er likevel begrenset med bøtter, så ta gjerne med din egen.

Bruk gode hansker. De bør helst være vanntette, men solide hagehansker fungerer også. Østersskall er skarpe, og det er lett å skjære seg.

Kle deg godt. Jeg hadde bare en vanlig jakke og jeans, og det ble altfor kaldt. En vindtett jakke og overtrekksbukser er et minimum. Ta også med et ekstra sett tørt tøy i bilen. Det er lett å falle når støvlene sitter fast i gjørma, og det er godt å ha noe tørt å skifte til når man kommer inn på land igjen.

Østersene i Vadehavet er ofte avlange, og mange sitter sammen i klumper eller har vokst fast på andre skjell. Unngå de som er for sammenvokste, for de kan være vanskelige å åpne.

Marskture's Motel

Hvis du planlegger en tur til Vadehavet, er Marsktures Motel et veldig hyggelig sted å bo. Det gamle tørkehuset for tobakk i Højer er gjort om til et lite og familievennlig bed and breakfast med åtte rom, alle med eget bad. Motellet drives av den samme familien som står bak Marskture, og flere av østerssafariene deres avsluttes her med en koselig østersgrilling. Hvis du vil ha et komfortabelt og praktisk utgangspunkt nær Vadehavet, er dette et veldig godt valg.

Annonselenke: Hvis du bestiller via lenken kan jeg få en liten provisjon uten ekstra kostnad for deg.

FacebookTwitterPinterestLinkedinRedditStumbleuponWhatsappTelegramLINEEmail
Starbucks Pumpkin Spice Latte Creamer


Jeg hadde egentlig tatt en liten pause fra Pumpkin Spice Latte, for standardversjonen hos Starbucks har blitt altfor søt for meg. Men for et par uker siden oppdaget jeg Starbucks Pumpkin Spice Creamer i kjøledisken på ACME, og den fikk bli med hjem. Mest av nysgjerrighet, men wow, den var god, og nå er jeg hekta, skikkelig hekta. Den har den samme varme, krydrede smaken som PSL hos Starbucks, men siden man doserer selv, kan jeg lage den akkurat passe søt. Jeg lager min PSL på Nespresso med Starbucks Blonde kapsler og 2 prosent melk (den amerikanske melkekategorien som ligger mellom helmelk og lettmelk), som går rett i melkeskummeren, og jeg synes faktisk den smaker bedre enn originalen.

Dessverre ser det ikke ut til at creameren finnes i Norge eller Danmark, men du kan lage din egen Pumpkin Spice Latte hjemme med Pumpkin Spice sirup. Det gir den samme koselige høstfølelsen, og du kan justere sødmen akkurat slik du vil. Bruk gjerne helmelk hvis du vil nærmere den kremete kafésmaken.

Pumpkin Spice Syrup
$14.99

This Monin Pumpkin Spice Syrup captures that perfect blend of cinnamon and nutmeg for cozy, fall-inspired drinks. It’s great in lattes, mochas, teas, or even dessert cocktails, and you only need a little to get that warm, spiced flavor. Made with natural ingredients, non-GMO, and gluten-free, it’s an easy way to bring café-style flavor home.

Affiliate link: I might earn a commission if you make a booking, at no additional cost to you.
12/21/2025 05:00 pm GMT
FacebookTwitterPinterestLinkedinRedditStumbleuponWhatsappTelegramLINEEmail
Cambodia: Fresh lotus seeds - A tasty snack from the market


En av dagene hadde Linda kjøpt en pose med ferske lotusfrø på markedet. Hun viste hvordan man klemmer av det ytterste, litt gummiaktige skallet, slik at den faste kjernen kommer frem. Inne i kjernen sitter det en liten grønn spire. Den smaker bittert, så den tar man ut, men den brukes faktisk til lotuste. Resten av frøet har en mild og litt melete smak, litt som en blanding av nøtt og kastanje.

I store deler av Sørøst Asia er ferske lotusfrø en sesongsnack som dukker opp på markedene når frøkapslene er modne. Man ser dem i Cambodia og Vietnam, men også i Thailand og Kina. I Cambodia får man ofte med seg en hel frøkapsel hjem fra markedet, og så kan man sitte og pille frøene ut av de små hullene, ett for ett.

Lotusfrø kommer fra Nelumbo nucifera, den hellige lotusen, som vokser i grunt, stillestående vann. De kan spises ferske rett fra planten, lettkokte eller tørkes til senere bruk. Tørkede lotusfrø brukes ofte til å lage lotuskrem, en myk og søt krem som blant annet brukes som fyll i mooncakes. Frøene kokes møre, blendes til en puré og kokes deretter sakte med sukker og olje til massen blir blank og tykk. Smaken er mild og lett nøtteaktig, med en kremet konsistens som nesten smelter på tungen.

FacebookTwitterPinterestLinkedinRedditStumbleuponWhatsappTelegramLINEEmail
Hay Hay Roasted in Chinatown, New York City


På en av våre matrunder i Chinatown gikk vi forbi Hay Hay Roasted. Det så utrolig godt ut, så selv om vi egentlig allerede var mette gikk vi inn. I vinduet henger det forskjellige typer grillede kjøttstykker og hele ender, og utenfor restauranten står det en stor gyllen plastand fordi and er det Hay Hay er mest kjent for.

Du kan få både vanlig roast duck og det som kalles pipa eller guitar duck. Pipa duck er en spesiell måte å tilberede og presentere and på, som man ofte ser på kinesiske barbecue steder som Hay Hay Roasted. Navnet kommer fra pipa, et tradisjonelt kinesisk strengeinstrument med en pæreformet kropp som minner litt om en mandolin eller en gitar. Når man lager pipa duck, åpnes anden fra ryggen slik at den kan ligge flatt som en sommerfugl og formes slik at den ligner silhuetten av en pipa. Det gjør at skinnet kan bli ekstra sprøtt fordi hele overflaten blir eksponert for varmen under stekingen. Vi bestilte likevel den vanlige roast duck og roast pork, som ble pakket i en plastboks med ris og forskjellige sauser til.

Bak disken sto det en fyr og hakket kjøttet med en enorm kjøttøks, en såkalt Chinese cleaver. Det var fascinerende å se hvor presist og raskt han jobbet mens de sprø bitene av and og svinekjøtt ble skåret i skiver og terninger. Hay Hay er et klassisk kinesisk barbecue sted med fokus på takeaway, så vi bestemte oss for å ta med litt mat hjem til senere. Det var allerede en liten kø foran disken da vi kom, og mens vi ventet på å bestille ble køen bare lengre. Da vi gikk ut igjen strakte den seg helt bort til plastanden utenfor.

Hjemme smakte vi noen biter før boksen gikk i kjøleskapet til lunsj dagen etter. Kjøttet var saftig og sprøtt med den perfekte balansen mellom sødme og salt som gjør kinesisk barbecue så utrolig godt.

Hay Hay Roasted, 81 Mott St, New York, NY 10013

Hay Hay Roasted
Hoteller i New York

New York er en by full av kontraster, og det samme gjelder hotellene. Her finner du alt fra luksuriøse femstjernershoteller med utsikt over Central Park til små, koselige boutiquehoteller i West Village og alt imellom. Enten det er første gang du besøker byen, eller du allerede føler deg hjemme i NYC, handler det om å finne et sted som passer til både budsjett, stil og reiseplaner.

Dette er en affiliatelink. Hvis du kjøper noe gjennom lenken, kan jeg få en liten provisjon, uten ekstra kostnad for deg.
FacebookTwitterPinterestLinkedinRedditStumbleuponWhatsappTelegramLINEEmail
NYC Blog - Bagel Picnic in Central Park

Forrige helg var været helt fantastisk i New York, så vi endte opp med å dra på piknik i Central Park både fredag og lørdag. Når man skal på piknik i Central Park, er det som regel Sheep Meadow man slår seg ned på. Det store gressområdet kan se ut som et eneste stort folkehav på avstand, men det pleier alltid å være plass når man kommer nærmere.

Fredag:
På vei til Central Park stakk vi innom PopUp Bagels, som har blitt utrolig populære de siste par årene. Første gang jeg smakte dem i 2023, sto Steve og jeg i kø i nesten en time, men nå har de åpnet flere filialer, så heldigvis er køene blitt kortere.
Vi kjøpte også ramsløksmør og whitefish salad for å spise sammen med bagelsene, som kom rett fra ovnen. Dessverre hadde de glemt vår Everything Bagel, så vi endte opp med to Plain, noe som var litt skuffende. Bagelsene fra PopUp er sprø utenpå og deilig myke og seige inni. De er litt mindre enn de klassiske New York-bagelsene, noe jeg faktisk synes er en fordel, fordi de er lettere å spise.

Kaffen hentet vi fra en liten fransk kafé, Bilboquet, som ligger på veien mot parken. Et koselig lite pusterom midt i byen.

Lørdag:
Lørdagen var usedvanlig varm til april å være, med strålende sol fra skyfri himmel og temperaturer på rundt 27 grader. Det føltes mer som sommer enn vår, og Sheep Meadow var fylt med mennesker.

Vi hadde egentlig tenkt å dele en sandwich fra All’Antico Vinaio, men køen var så lang at vi i stedet gikk tilbake til Bilboquet og kjøpte baguetter og franske kaker med til parken.
April møtte oss der, og det var virkelig godt å se henne igjen. Det er nesten ett år siden sist, så vi hadde masse å snakke om, og før vi visste ordet av det, hadde vi tilbrakt over tre timer på gresset – med begynnende solbrenthet som resultat.

Kirsebærtrærne i New York hadde for lengst blomstret av, men nå var magnoliaene i full blomst. Rundt om i parken satt folk i små grupper under trærne med tepper og piknikkurver, og det ble tatt flust av selfies sammen med de vakre, rosa blomstene.

FacebookTwitterPinterestLinkedinRedditStumbleuponWhatsappTelegramLINEEmail
Danish birthday cake, kagekone/kagemand

Kagekone og kagemand er en av de danske bursdagstradisjonene som føles helt naturlige når man vokser opp med dem, men som høres ganske rare ut idet man prøver å forklare dem til noen som ikke kjenner dem. I går hadde jeg bursdag, og familien min overrasket meg med en kagekone fra det lokale bakeriet. Akkurat slik det skal være.

I Danmark er kagekone og kagemand klassiske bursdagskaker, særlig i barnebursdager. Kaken er formet som en person og dekket med glasur og masse godteri. Ansiktet lages med øyne, nese, munn og hår i glasur, mens kroppen pyntes med fargerike søtsaker. Lakris, gelégodteri, sjokolade og små innpakkede karameller, alt er lov. Hodet har nesten alltid mest godteri, og derfor er det også den mest populære delen.

Ofte er kaken også pyntet med små danske flagg. De kan stikkes rett ned i glasuren eller ligge rundt kaken. I Danmark bruker man flagget i bursdager av en grunn. Vi er glade i flagget vårt, og det er ikke forbeholdt offisielle anledninger. Det tas frem ved store og små feiringer, bursdager, familieselskaper, avslutninger og egentlig enhver god anledning. Et bursdagsbord uten flagg føles nesten litt tomt.

Det hører også med et lite ritual. Tradisjonelt er det hodet som skjæres av først. Når kniven går gjennom halsen, skal alle skrike så høyt de kan. Det er teatralsk og ment som en spøk. Som barn elsket vi det. Jeg husker skrikinga som et av høydepunktene fra mine egne bursdager. Sett utenfra høres det ganske absurd ut, men der og da er det bare en del av stemningen. Papirflagg på bordet, oppspilte barn, sukkerkick og overdreven, falsk skrekk.

Det finnes ingen faste regler. Noen familier starter alltid med hodet, andre skjærer kaken helt vanlig, og noen dropper skrikinga helt. Men den dramatiske første kutten er noe de fleste dansker umiddelbart kjenner igjen.

Når det gjelder selve kaken, finnes det heller ingen fasit. Kagekone og kagemand lages ofte av vandbakkelse, omtrent som deig til vannbakkels, og det var også tilfelle med min. Inni er den som regel fylt med pisket krem, noen ganger blandet med vaniljekrem eller syltetøy. Andre varianter lages med sukkerbrød eller søt gjærdeig. Det viktigste er uansett ikke bunnen, men pynten. Så lenge det er glasur og godteri på toppen, teller det.

FacebookTwitterPinterestLinkedinRedditStumbleuponWhatsappTelegramLINEEmail