På vei hjem fra besøket på Sothy's Pepper Farm hadde Linda ett mål. Vi skulle finne en veibod som solgte mais.
Hun ba Paul og meg holde utkikk langs veien, og selv om vi kjørte kilometer etter kilometer uten å se en eneste bod, var Paul ikke det minste bekymret. Han var overbevist om at vi kom til å finne en før eller siden. Jeg var langt mindre optimistisk, men akkurat da vi var i ferd med å gi opp, fikk vi øye på en liten bod langs veikanten.
Boden ble drevet av en ung mor, mens de små tvillingene hennes løp rundt og lekte ved siden av. I en stor gryte sto maiskolbene og kokte, så Linda kjøpte en god bunke som vi tok med oss tilbake til Prey Theat.
Da vi kom tilbake til Prey Theat, var maisen fortsatt varm. Vi spiste den rett fra kolben, uten smør, salt eller annet tilbehør.
Mais er en populær snack i Kambodsja, og langs veiene og på markedene finner du ofte små boder som selger kokte eller grillede maiskolber. Den maisen man vanligvis får i Kambodsja, er som regel av typen waxy corn. Den skiller seg fra den søte sukkermaisen vi kjenner hjemmefra ved å være mindre søt, samtidig som kjernene har en fastere og litt seigere konsistens. En skikkelig god snack.
