
Steve’s guide til noen av USAs beste hotdogs
Når sommeren nærmer seg, begynner jeg å tenke på hotdogs.
Ok, det stemmer kanskje ikke helt. For meg er alle årstider hotdog-sesong.
En god hotdog er noe av det beste man kan spise. Jeg regner den som en av de mest amerikanske matopplevelsene som finnes, men etter å ha tilbrakt mye tid i Danmark har Sanne lært meg at danskene absolutt har noe de skulle ha sagt i hotdogdebatten. De røde pølsene med remulade, sprøstekt løk og et imponerende utvalg av topping ligner kanskje ikke på hotdogene jeg vokste opp med, men jeg er stor fan.
Vår felles kjærlighet til hotdogs har ført til en tilbakevendende diskusjon:
Hva er egentlig den klassiske amerikanske hotdogen?
Det opplagte svaret er nok den varianten de fleste amerikanere kjenner hjemmefra. En grillpølse fra supermarkedet servert i et mykt pølsebrød med ketchup, gul sennep, relish og kanskje litt hakket løk hvis noen har gjort en ekstra innsats. Den typen som dukker opp på 4th of July-fester over hele landet.
Heldigvis stopper ikke historien der.
Rundt om i USA har ulike byer og regioner utviklet sine egne hotdogtradisjoner. Lokale råvarer, innvandrerkulturer og flere tiår med sterke meninger om den perfekte hotdogen har skapt et overraskende mangfold.
Her er noen av mine favoritter så langt.
New York: Sennep og surkål
Jeg har bodd i og rundt New York lenger enn noe annet sted i verden, så jeg har naturligvis et ekstra varmt forhold til byens hotdogs.
Den klassiske New York-hotdogen er overraskende enkel. En all-beef frankfurter med naturtarm toppet med gul sennep og surkål.
Det fungerer fordi ingenting tar oppmerksomheten bort fra selve pølsen. Sennepen gir litt skarphet, surkålen tilfører syrlighet og tekstur, og pølsen får være hovedpersonen.
For meg er naturtarmen en viktig del av opplevelsen. Det karakteristiske «snappet» når man tar den første biten, er noe av det som gjør en ekte New York-hotdog spesiell. Derfor synes jeg de beste får du hos steder som Nathan’s Famous eller Gray’s Papaya. Eller fra en av byens gatevogner, hvis du tør.
Pro tip: Hvis du kjøper fra en gatevogn, ta en ekstra titt på forholdene først. Bruker selgeren den samme hansken til både penger og mat? Ser vannet som pølsene ligger i ut som noe fra en myr? Hvis svaret er ja på begge spørsmålene, ville jeg nok funnet en annen vogn. Og spør alltid om prisen først. Noen vogner nær turistattraksjonene har et ganske kreativt forhold til hva en hotdog bør koste.
Chicago: Her bestiller man ikke ketchup
Chicago går i stikk motsatt retning.
En klassisk Chicago-dog består av en oksekjøttpølse i et valmuefrøbrød. Den toppes med gul sennep, knallgrønn relish, hakket løk, tomatbåter, pickle spear, sport peppers og et dryss celery salt.
Resultatet er en eksplosjon av smaker og teksturer. Søtt, syrlig, salt, sterkt og sprøtt på én og samme gang. Og den er enorm. Hvis du klarer å gape høyt nok til å ta en bit, er den absolutt verdt det.
Og husk: Be aldri om ketchup på en Chicago-dog. Om du faktisk blir kastet ut av byen avhenger nok av situasjonen, men regelen om at ketchup ikke hører hjemme på en Chicago-hotdog er noe mange lokale tar overraskende alvorlig.
Pro tip: Hvis du flyr via Chicago O’Hare med Delta og har tilgang til loungen, bør du stikke innom Delta Sky Club på ettermiddagen. De har ofte en egen hotdogstasjon, og den er overraskende bra.
Rhode Island: New York System Wiener
Til tross for navnet er New York System Wiener nærmest en institusjon i Rhode Island.
Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle flytte fra New York til Rhode Island. Jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle kjøre gjennom Olneyville så mange ganger at jeg ble nysgjerrig på New York System. Men livet tar noen ganger uventede og svært velsmakende vendinger.
Etter min første wiener var jeg solgt.
Pølsene lages av en blanding av kalvekjøtt og andre typer kjøtt samt en egen krydderblanding. De serveres i dampede brød med sennep, hakket løk, celery salt og en fint krydret kjøttsaus.
Det er viktig å understreke at kjøttsausen ikke er chili. Det kan kanskje se slik ut ved første øyekast, men smaken er noe helt annet.
Stilen gjenspeiler den greske innflytelsen som har preget Rhode Islands dinerkultur gjennom generasjoner.
Hvis du vil gjøre det helt riktig, skal en New York System Wiener serveres med et iskaldt glass coffee milk. Pommes frites er valgfritt.
Detroit: Coney Island Dog
Jeg elsker Coney dogs.
Kanskje fordi de minner meg litt om flere av mine andre favoritter. Navnet stammer opprinnelig fra Coney Island i New York, hvor Nathan’s Famous fortsatt regnes som den mest ikoniske. Toppingen med kjøttsaus, løk og sennep minner samtidig om Rhode Islands New York System Wiener.
Coney dogs finnes i ulike varianter rundt omkring i Midtvesten, men Detroit-versjonen er den mest berømte.
Historien er tett knyttet til de rivaliserende restaurantene American Coney Island og Lafayette Coney Island, som har konkurrert om kundenes gunst i generasjoner.
Som en stolt sønn av Philadelphia minner rivaliseringen meg litt om diskusjonen om hvor man finner byens beste cheesesteak. Mitt svar er verken Pat’s eller Geno’s, men den diskusjonen får vi ta en annen gang.
Pro tip: Flyr du via Detroit med Delta, gjelder det samme rådet som i Chicago. Delta Sky Club serverer overraskende gode Coney dogs fra en egen stasjon i loungen på ettermiddagen.
Sonoran Dog: Grenselandets klassiker
Sonoran-hotdogen har sine røtter i Sonora i Mexico og er i dag en av de mest ikoniske rettene i Tucson, Arizona.
En baconinnpakket pølse serveres i et mykt bolillo-brød og toppes med blant annet bønner, grillet løk, tomat og ulike sauser som salsa, crema eller jalapeño-majones.
Personlig ser jeg på den som Mexicos svar på Chicago-doggen.
Det finnes flere teorier om opprinnelsen, men én ting er sikkert: Den smaker fantastisk.
Og den metter.
Seattle: Cream cheese og løk
Denne er rar.
Jeg hadde ikke forventet å like den.
Jeg er faktisk litt flau over hvor mye jeg liker den.
Seattle-hotdogen består av en grillet pølse, ofte delt på langs, toppet med cream cheese og grillet løk. Deretter kan man legge til ekstra topping som jalapeños eller sennep.
Det høres ikke ut som noe som burde fungere.
Men det gjør det.
Seattle-doggen er et godt eksempel på at noen av de merkeligste idéene kan vise seg å være overraskende gode.
Og spør du de lokale, er ketchup fortsatt ikke et naturlig valg.
Costco: Folkets hotdog
Costcos hotdog fortjener sin egen kategori.
Det er sannsynligvis den «restaurant»-hotdogen som minner mest om den klassiske amerikanske hotdogen du får servert på naboens grillfest. Ingen naturtarm. Ingen avansert topping. Bare en stor pølse i et mykt brød med ketchup, sennep og relish. Hakket løk får du fortsatt hvis du spør ved disken.
Og som alt annet hos Costco er den enorm.
Sanne og jeg har spist flere Costco-hotdogs sammen enn noen annen type hotdog. Fra Long Island City i New York til Costcos hovedkontor i Issaquah og mange steder imellom havner vi nesten alltid i food courten før eller siden.
Prisen gjør den bare enda bedre. For 1,50 dollar får du både en hotdog og en stor brus.
Ifølge legenden truet den tidligere Costco-sjefen med å komme tilbake og skape fullstendig kaos dersom noen noen gang satte opp prisen eller gikk på kompromiss med kvaliteten.
Pro tip: Du trenger som regel ikke å være Costco-medlem for å spise i food courten. Hvis den ligger innendørs, kan du ofte gå inn gjennom utgangen, passere medlemsskranken og bestille direkte. Jeg sier ikke at det fungerer overalt. Jeg sier bare at det fungerer overraskende mange steder.
Merk: Jeg er ikke sponset av Delta Air Lines, Costco eller noen av stedene som er nevnt i innlegget. Men hvis noen av dem leser dette, er dere hjertelig velkomne til å ta kontakt!