Man kommer ikke utenom Zuni Café når man besøker San Francisco. Fransk, italiensk, økologisk og sesongbasert er noen av ordene som best beskriver den legendariske restauranten som åpnet i 1979 og vant en James Beard Award i 2003. Det er et sted som både føles klassisk og helt riktig i tiden på samme tid.
Vi hadde lenge hatt et godt øye til Zuni, men da vi sjekket på nettet, var det fullbooket. Vi begynte egentlig å se på andre alternativer, men en av Rebeccas venner snakket så varmt om stedet at vi bestemte oss for å ringe likevel. Takket være Rebeccas overtalelsesevner klarte vi å få et bord samme kveld.
Selvfølgelig bestilte vi Roast Chicken with Bread Salad, som er Zunis signaturrett og som nesten alle de andre gjestene i restauranten også spiste den kvelden. På menyen stod det at kyllingen var nok til to personer, men servitøren forsikret oss om at det ville være rikelig med mat til tre. For sikkerhets skyld bestilte vi også en forrett og en porsjon pommes frites, så vi ikke risikerte å gå sultne derfra. Det viste seg å være helt unødvendig, for vi tok med oss halvparten av kyllingen tilbake til hotellet.
Forretten med parmesan, ansjos, oliven og selleri hørtes spennende ut, men fungerte ikke helt på tallerkenen, selv om kombinasjonen av parmesan og salte ansjoser var interessant.
Kyllingen var derimot virkelig god. Saftig med tynt, sprøtt skinn, akkurat slik den skal være. Men det som virkelig gjør retten spesiell, er brødsalaten. Brødet stekes i noe av stekesjyen fra kyllingen og vendes sammen med de andre ingrediensene, slik at det trekker til seg all smaken. Enkelt, men gjennomtenkt, og man forstår godt hvorfor retten har blitt ikonisk.
Stemningen fikk likevel en liten knekk da paret ved nabobordet tydeligvis hadde en krise som endte med tårer. Ellers var det en veldig hyggelig kveld. Vi ble sittende lenge, snakket og drakk vin helt til restauranten stengte.
Zuni Café, 1658 Market Street, San Francisco
