Når folk snakker om New Yorks beste restaurantområder, er det sjelden Upper East Side som blir nevnt først. Her handler det ikke om de nyeste trendene eller restauranter som åpner med stor oppmerksomhet og lange ventelister. De fleste stedene har ligget her i mange år, og det er nettopp en del av sjarmen.
For oss som bor her, eller tilbringer mye tid i området, er det en stor fordel. De beste restaurantene ligger rett foran øynene på deg, og på en vanlig ukekveld er det som regel fortsatt enkelt å få et bord.
Det som gjør Upper East Side til et av mine favorittområder å spise i, er at restaurantene vet hvem de er. De prøver ikke å være noe de ikke er. De serverer virkelig god mat, har mange stamgjester og holder det samme høye nivået år etter år. Enten jeg har lyst på tapas med venner, sushi, georgisk mat, thai, kinesisk eller en klassisk italiensk middag der man gjerne blir sittende hele kvelden, finner jeg det her.
Her er noen av restaurantene jeg stadig vender tilbake til. Steder med fantastisk mat og mange gode minner.
Pil Pil
Pil Pil er nesten alltid førstevalget mitt når jeg skal møte venner over et glass vin og noen gode tapas.
Restauranten er liten og hyggelig, med mørke trepaneler, dempet belysning og det karakteristiske taket dekorert med grener. Stemningen er livlig uten å bli for hektisk, og når været er fint, er bordene ute blant de beste på Upper East Side.
Jeg bestiller nesten alltid gambas al ajillo og croquetas. Rekene kommer rykende varme i olivenolje med masse hvitløk, og croquetasene er sprø utenpå og herlig kremete inni. Etter det pleier vi å bestille litt av hvert. Serranoskinke, pan con tomate, patatas bravas og et par småretter til havner nesten alltid på bordet.
Det som skulle være ett glass vin og noen tapas, ender ofte med å bli en hel kveld. Pil Pil er et av de stedene det er lett å bli sittende. Maten er fantastisk, men det er stemningen som får meg til å komme tilbake gang på gang.
Boqueria
Når vi har lyst på en litt større spansk middag, går vi ofte til Boqueria.
Restauranten er inspirert av markedshallene i Barcelona og har både en større meny og flere sitteplasser enn Pil Pil. Stemningen er fortsatt livlig og avslappet, men Boqueria passer bedre når man vil sette seg ned og nyte en lang middag.
Bordene står tett, og det er en behagelig summing i lokalet. Vil du ha litt ekstra liv rundt deg, anbefaler jeg en plass i baren.
Jeg liker å starte med litt ost og spekemat før hovedrettene kommer på bordet. Fisk og sjømat er noe av det Boqueria gjør aller best. Blekkspruten er alltid et sikkert valg, og seafood paellaen er en av de beste jeg har spist utenfor Spania.
Er du mer i humør til kjøtt, er den lufttørkede ibericoskinken og det langtidsstekte svinekjøttet med hvit romescosaus begge svært gode valg.
Og hvis du fortsatt har plass når middagen går mot slutten, bør du bestille churros. Husk også sausen med dulce de leche. Den er altfor god til å hoppe over.
Oda House
Har du aldri smakt georgisk mat før, er Oda House et perfekt sted å begynne.
Fra utsiden ser restauranten ganske anonym ut, men innenfor dørene finner du et vakkert lokale med dekorativt blikktak, lysekroner, mørke trepaneler og kunst på veggene. Stemningen minner nesten om en klassisk fransk bistro, og de ansatte er flinke til å veilede deg gjennom menyen hvis dette er ditt første møte med det georgiske kjøkkenet.
Jeg starter nesten alltid med en khachapuri. Det nybakte ostefylte brødet er en av Georgias mest kjente retter, og favoritten min er adjaruli, som serveres med et egg på toppen. Alle variantene er gode, og hver av dem kunne nesten vært et måltid i seg selv.
Deretter pleier jeg å bestille et par småretter. Kanskje en salat, noen syltede grønnsaker eller khinkali, de saftige georgiske dumplingene som er fylt med varm kraft. De krever litt teknikk å spise, men det er absolutt verdt det.
Til hovedrett velger jeg nesten alltid en av restaurantens langtidskokte gryteretter. Chakapuli, chanakhi og chakhokhbili er alle fantastiske, men hvis jeg må velge én favoritt, blir det chakapuli. Lammet er mørt, sausen er full av friske urter og hvitvin, og det gode brødet er perfekt til å få med seg hver eneste dråpe.
Har du lyst til å prøve noe nytt, så bestill et glass georgisk vin. De har flere spennende druesorter som du sjelden finner andre steder i New York.
Tanoshi Sushi
Når jeg har lyst på omakase, er det Tanoshi Sushi jeg går til.
Noen restauranter legger mye arbeid i design, eksklusivt interiør og alt som hører med til en luksuriøs restaurantopplevelse. Hos Tanoshi er det fisken som står i sentrum.
Lokalet er lite og enkelt, stemningen avslappet, og de ansatte jobber raskt og profesjonelt. Hele opplevelsen handler om kvaliteten på sushien som blir servert.
Det er kanskje ikke den mest elegante sushirestauranten på Manhattan, men det gjør ingenting. Det restauranten mangler i luksus, tar den igjen med førsteklasses råvarer, dyktige sushikokker og en omakaseopplevelse som holder et imponerende høyt nivå hver eneste gang.
Marwin Thai
Marwin Thai er en av de restaurantene det er lett å gå rett forbi.
Fra utsiden ser den ganske anonym ut, men innenfor døren finner du en liten og hyggelig restaurant med varme tredetaljer, dempet belysning og en avslappet atmosfære.
Du finner de klassiske thairettene på menyen, men det er de mer regionale spesialitetene som virkelig gjør Marwin Thai verdt et besøk. Khao soi er et godt eksempel. Den kremete kokoskarryen med eggnudler, sprø nudler, syltede sennepsblader, sjalottløk og frisk lime er en av Nord-Thailands store klassikere.
Sanne og jeg var i Chiang Mai for ikke så lenge siden, og khao soi hos Marwin Thai kan uten problemer måle seg med mange av dem vi spiste der.
Den retten vi alltid bestiller, er likevel pad see ew med and. Min yngste sønn velger den hver eneste gang uten engang å se på menyen. De brede risnudlene har perfekt tyggemotstand, anden er mør, og den lett søtlige soyasausen balanseres av akkurat passe med varme. Den eneste utfordringen er å få ham til å dele.
Pig Heaven
Alle nabolag trenger en restaurant man alltid kan stole på. For meg er Pig Heaven et slikt sted på Upper East Side.
Den passer like godt til en rask middag som til takeaway etter en lang dag.
Menyen er omfattende, men spareribs og Pekingand er rettene jeg stadig vender tilbake til. Begge er virkelig gode, og moo shu pork er også et sikkert valg.
Pig Heaven betyr imidlertid noe helt spesielt for meg av en annen grunn.
I de første månedene av pandemien ble de lokale restaurantene mye mer enn bare steder man bestilte middag fra. De ga oss en liten følelse av normalitet i en tid da alt annet føltes usikkert. Leveringene fra Pig Heaven hjalp oss gjennom den perioden, og det er noe jeg fortsatt tenker tilbake på med stor takknemlighet.
Scalinatella
Scalinatella er en restaurant helt for seg selv.
Se for deg en elegant italiensk vinkjeller hvor det tilfeldigvis også serveres noe av den beste italienske maten på Upper East Side.
Restauranten ligger diskret i kjelleren på East 61st Street og føles som en liten tidsreise til et annet New York. Dette er ikke stedet for en rask middag. Her handler det om å senke tempoet, lene seg tilbake og nyte kvelden.
Kle deg gjerne litt pent, finn deg til rette og vær forberedt på en prat med servitøren før du bestemmer deg. Faktisk er jeg ikke engang sikker på om jeg noen gang har fått en vanlig meny her.
Dagens anbefalinger er ofte kveldens høydepunkter, og en del av opplevelsen er å la restauranten styre litt. Servicen har en selvsikker ro som bare kommer med mange års erfaring, og maten innfrir forventningene hver eneste gang.
Et lite tips er å spørre hva dagens spesialiteter koster.
Det gjør jeg nesten aldri selv.
Når regningen kommer, tar jeg bare imot den med et smil. Sjansen er stor for at du nettopp har spist et av de beste italienske måltidene på Upper East Side.
Canaletto
Den siste restauranten er nesten den vanskeligste å anbefale, fordi det føles litt som å avsløre en godt bevart hemmelighet.
Canaletto på East 60th Street ser så anonym ut fra utsiden at jeg gikk forbi den i nesten et år, selv om jeg bodde rett ved siden av. Først da jeg omsider gikk inn, skjønte jeg hva jeg hadde gått glipp av.
Siden den gang har Canaletto vært et av stedene vi sparer til spesielle anledninger.
Sønnene mine pleide ofte å spørre om vi kunne spise «på den italienske restauranten ved siden av». Når man vet at Canaletto ligger vegg i vegg med den langt mer kjente Patsy's, høres det kanskje litt forvirrende ut. I vår familie har det aldri vært noen tvil om hvilken restaurant de mente.
En middag på Canaletto føles alltid som noe helt spesielt. Vi spiser ikke der så ofte, og kanskje er det nettopp derfor vi setter så stor pris på hvert eneste besøk.
Restaurantsjefen tar alltid utrolig godt imot oss, og de ansatte gjør alt de kan for at vi skal få akkurat det vi har lyst på, selv om det ikke står på menyen.
Med årene har Canaletto blitt mye mer enn en restaurant jeg anbefaler til andre. Den har blitt en del av familiens historie på Upper East Side, og er fortsatt et av stedene vi aller helst vender tilbake til når vi er i New York.
