Gjennom årene har jeg spist veldig mye gelato. I Italia, selvfølgelig, men også på gelateriaer i New York, Tokyo og andre steder i verden der jeg har kommet over et gelatosted som så lovende ut. Noen har vært fantastiske, andre ikke fullt så gode, men etter hvert synes jeg at jeg har blitt ganske flink til å kjenne igjen de gode stedene.
Gelato er ikke bare det italienske ordet for iskrem. Den både lages og serveres annerledes enn iskremen vi vanligvis kjenner her hjemmefra, og når gelato er skikkelig god, merker man forskjellen med en gang. Den skal være kremet og ha masse smak, men den skal verken føles tung eller være altfor søt.
Gelato lages vanligvis med mer melk og mindre fløte enn tradisjonell norsk iskrem, og mange varianter lages uten egg. Den inneholder også mindre luft fordi det piskes inn mindre luft under innfrysingen. Det gir gelato den karakteristiske tette, myke konsistensen.
Gelato serveres dessuten ved en litt høyere temperatur enn vanlig iskrem. Derfor er den mykere når den serveres, og smakene kommer tydeligere frem. Det lavere fettinnholdet bidrar også til at de enkelte smakene kommer bedre til sin rett.
Den beste gelatoen jeg noen gang har spist? Vivoli i Firenze. Vivoli er det eldste gelateriaet i Firenze som fortsatt er i drift, og definitivt et sted du bør kjenne til hvis du elsker gelato.
Så hvordan kjenner man igjen skikkelig god gelato? Det er noen bestemte ting jeg pleier å se etter før jeg bestiller, og jeg håper denne lille guiden kan hjelpe deg med å finne de gode stedene, enten du er i Italia eller et helt annet sted i verden. For livet er rett og slett for kort for dårlig gelato 🙂
Se på fargene
Pistasj er alltid det første jeg ser på. Ekte pistasjgelato har som regel en dempet grønnlig, olivenfarget eller beige nyanse. Er den knallgrønn, blir jeg skeptisk. Det samme gjelder sitron. Den bør være lysegul eller nesten hvit fremfor skrikende gul. Generelt er naturlige og dempede farger et godt tegn.
Se på disken
De store fjellene av gelato som ruver over beholderne kan se fristende ut, men det er som regel ikke dem jeg går for. Jeg foretrekker steder der gelatoen ligger flatere og lenger nede i beholderne. Noen av de beste gelateriaene oppbevarer gelatoen i de klassiske runde metallbeholderne med lokk som kalles pozzetti. Det ser kanskje ikke fullt så imponerende ut på bilder, men jeg er jo der for gelatoen.
Se på antallet smaker
Jeg blir alltid litt skeptisk hvis et lite gelateria har 40 eller 50 forskjellige smaker. Jeg vil mye heller se et mindre utvalg som varierer etter sesong.
Er du i tvil, kan du spørre om gelatoen lages på stedet. Det er ingen garanti for at den er god, men det er som regel et godt sted å begynne.
Sjekk konsistensen
God gelato skal være glatt og kremet uten tydelige iskrystaller. Den skal være myk nok til at det er enkelt å ta en skje av den, men den skal verken være rennende eller ha en mistenkelig seig konsistens.
Og viktigst av alt skal den smake av det som står på skiltet. Pistasj skal smake av pistasjnøtter, sitron skal være frisk og syrlig, og hasselnøtt skal smake av hasselnøtter og ikke bare av sukker.
Se hvor lokalbefolkningen går
En kø kan være et godt tegn, særlig i Italia, men jeg ser mer på hvem som står i køen enn på hvor lang den er. Hvis et sted er fullt av lokale, spesielt senere på kvelden når det virker som om alle er ute for å spise gelato, tar jeg det som et veldig godt tegn.
Man trenger selvfølgelig ikke å gjøre jakten på god gelato til en hel vitenskap, men vet man hva man skal se etter, er det ganske enkelt å styre unna de mest åpenbare turistfellene. Og når du først finner et skikkelig bra gelateria, bestill minst to forskjellige smaker, for det er unødvendig vanskelig å nøye seg med bare én.
My Favorite Ice Cream Maker
